Regjeringen foreslår ny sanksjonslov
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Pressemelding | Dato: 18.12.2020
- Regjeringens forslag til ny sanksjonslov vil sikre at vi raskt og effektivt kan gjennomføre EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp om, i norsk rett. Det gjelder blant annet EUs nye sanksjonsregime mot alvorlige menneskerettighetsovergrep. Samtidig vil loven styrke rettssikkerheten til personer som får sanksjoner rettet mot seg, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Regjeringen har i dag vedtatt å fremme en proposisjon for Stortinget om ny lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven). Den nye sanksjonsloven vil erstatte to fullmaktslover fra 1968 og 2001, som i dag brukes til å gjennomføre i norsk rett henholdsvis folkerettslig bindende FN-sanksjoner og EUs restriktive tiltak som Norge slutter opp om etter en politisk vurdering.
Siden den gjeldende sanksjonslovgivningen ble vedtatt, har det vært en utvikling i retning av stadig økende bruk av sanksjoner som virkemiddel for å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig. Samtidig har sanksjonene blitt mer målrettede og rettes i dag i stor grad mot enkeltindivider.
- Denne loven vil utvide regjeringens fullmakt til sammen med andre likesinnede land å innføre sanksjoner mot enkeltindivider som står bak eller er involvert i særlig alvorlige handlinger som det er viktig å reagere mot. Det gir mulighet til å gjennomføre tiltak mot personer som står bak alvorlige menneskerettighetsovergrep, truende cyberoperasjoner, og bruk og spredning av kjemiske våpen, sier utenriksministeren.
Norge har sluttet politisk opp om EUs sanksjonsregimer mot denne typen handlinger, men regjeringen har i dag ikke lovhjemmel til å gjennomføre disse tiltakene fullt ut i norsk rett. Mens reiserestriksjoner mot de aktuelle personene kan gjennomføres med hjemmel i utlendingsloven, er det er i dag ikke hjemmel til innføre økonomiske frystiltak mot dem.
Grunnen til dette er at regjeringens eksisterende fullmakt er begrenset til gjennomføring av tiltak rettet mot «statar eller rørsler», og omfatter ikke tiltak rettet mot individer eller enheter uten tilknytning til en bestemt stat eller bevegelse. Den nye loven vil tillate at Norge, sammen med andre land, innfører sanksjoner også mot enkeltindivider og enheter som opptrer i strid med grunnleggende internasjonale normer.
Forslaget til ny sanksjonslov vil, som i dag, gi regjeringen fullmakt til å gjennomføre sanksjoner vedtatt av mellomstatlige organisasjoner (i praksis FN og EU) eller som har bred oppslutning blant likesinnede stater. Den vil ikke gi regjeringen fullmakt til å innføre sanksjoner på egen hånd (såkalte unilaterale sanksjoner), eller sammen med noen få andre stater. Sanksjoner er mer effektive når de gjennomføres av flere stater sammen.
Lovforslaget styrker også rettssikkerheten til personer som er gjenstand for norsk gjennomføring av sanksjoner, såkalte listeførte.
- Loven vil også gi personer som listeføres mulighet til å klage. Det er vesentlig for rettsikkerheten, sier utenriksministeren.
Listeførtes rettssikkerhet styrkes ved at det foreslås en særbestemmelse i den nye sanksjonsloven om forvaltningsrettslig klageadgang for listeførte. Det foreslås også en særbestemmelse om domstolsbehandlingen av søksmål om gyldigheten av listeføringer for å sikre listeførte retten til en effektiv prøving etter den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 13. For å ivareta både mulighetene for kontradiksjon og behovet for å hemmeligholde informasjon av betydning for rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, vil det etter denne bestemmelsen kunne oppnevnes en særskilt advokat i slike saker etter eksempel fra statsborgerloven og utlendingsloven.
Den siste viktige endringen er at lovforslaget utvider sanksjonslovgivningens geografiske virkeområde til å omfatte Svalbard og Jan Mayen.