Norge bistår Somalia på veien mot gjeldslette

Det kortsiktige overgangslånet («bridge loan») til Verdensbanken er en viktig brikke i en omfattende, internasjonalt koordinert operasjon for å bane vei for at Somalia får slettet store deler av sine gjeldsforpliktelser. Dette vil skje gjennom det såkalte HIPC-initiativet (Heavily Indebted Poor Countries). Dette innebærer at Somalias adgang til økonomisk støtte fra multilaterale finansieringsinstitusjoner – som Verdensbanken, Afrikabanken og Det internasjonale valutafondet (IMF) – gjenopprettes. På grunn av misligholdte lån, har Somalia ikke fått adgang til nye lån på flere tiår.

- Dette er en stor internasjonal dugnad, og denne låneoperasjonen forløp akkurat som planlagt. Vi har forberedt dette overgangslånet siden august i fjor, i samarbeid med Finansdepartementet, Norges Bank og Verdensbanken. For den videre utviklingen i Somalia er det svært viktig at landet får høyst tiltrengt gjeldslette, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Etter flere tiår med borgerkrig og kollaps av statsinstitusjoner, har Somalia de siste årene gjennomført en rekke politiske og økonomiske reformer. Under den nåværende regjeringen har reformarbeidet innen offentlig finansforvaltning blitt intensivert, i tett samarbeid med Det internasjonale valutafondet (IMF) og Verdensbanken. Det har vært en hovedprioritet for den somaliske regjeringen å innfri alle standardkrav for å oppnå gjeldslette, som er helt nødvendig for at landet på sikt skal kunne oppnå bærekraftig økonomisk vekst. Regjeringen har også forpliktet seg til en nasjonal handlingsplan for bekjempelse av fattigdom, i et land som er et av de fattigste i verden.

Overgangslån av denne typen har tidligere vært gjennomført for et fåtall land, blant annet Liberia og Myanmar. De er nødvendige fordi de internasjonale finansinstitusjonene ikke selv har adgang til å ettergi gjeld eller finansiere tilbakebetaling av utestående lån til seg selv gjennom nye utlån eller gavebistand. Det er første gang at Norge har stilt et slikt lån til rådighet. I praksis fungerte lånet slik at det innløste hele Somalias misligholdte gjeld til Verdensbanken på 366 millioner dollar. Lånet utløste umiddelbart et like stort gavebeløp fra IDA til Somalia. Med en forhåndsgaranti fra den somaliske regjeringen ble disse midlene brukt til å innfri lånet fra Norge. I tillegg får Somalia 45 millioner dollar fra IDA i form av budsjettstøtte på gavevilkår, og adgang til mer støtte fra IDA i framtiden.

– Jeg møtte Somalias statsminister, Hassan Ali Khaire, i Mogadishu i juni i fjor. Han har takket for at Norge stiller opp for Somalia. Det er positivt at Somalia nå får ny gavebistand fra Verdensbanken, som er utløst av det norske overgangslånet, sier utenriksministeren.

– Verdensbanken er en av våre aller viktigste partnere i arbeidet for bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse. Nesten sju av ti somaliere lever under fattigdomsgrensen. Når den somaliske regjeringen nå leverer godt på økonomiske reformer, er det svært viktig at alle gode krefter støtter opp om dette. Til gjengjeld forventer vi at myndighetene vil investere mer i helse, utdanning og sosial sektor og at dette kommer hele Somalias befolkning til gode, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Det forventes at Somalia vil få omfattende gjeldslette i løpet av våren 2020, også når det gjelder stat-til-stat gjeld. Somalias samlede utenlandsgjeld er på om lag 5,6 milliarder, hvorav om lag 60 prosent er bilateral gjeld.