Første møte om brexit med Storbritannia

Storbritannia forlot EU 31. januar i år. Samtidig startet en overgangsperiode hvor det meste blir som før mellom våre to land. Denne overgangsperioden tar slutt 31. desember i år, og innen den tid må Norge og Storbritannia ha på plass nye avtaler på en rekke områder.

For å forberede disse avtalene ble det i dag gjennomført et videomøte mellom Storbritannia og EØS/Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein.

- Storbritannia er en av våre viktigste samarbeidspartnere, og regjeringen ønsker å bevare et tettest mulig forhold mellom våre to land også etter brexit. Det er et omfattende arbeid som ligger foran oss, som reflekterer det brede og gode forholdet vi har til Storbritannia, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Da Storbritannia forlot EU, forlot de også alle avtaler som de har vært med i gjennom sitt EU-medlemskap, inkludert EØS-avtalen. Det er derfor nødvendig med nye avtaler og ordninger for å videreføre samarbeidet mellom Norge og Storbritannia som i dag i stor grad reguleres gjennom nettopp EØS-avtalen, inkludert handel med varer og tjenester.

Storbritannia og EU forhandler nå om det fremtidige forholdet seg imellom. Norge er ikke part i disse forhandlingene, men samtalen med Storbritannia i dag er starten på arbeidet med å få på plass nye avtaler mellom Storbritannia og EØS/Efta-landene. Blant områdene som skal diskuteres er handel, forskning og utdanning, forbrukerspørsmål, finansielle tjenester, helse- og trygdespørsmål, justissamarbeid og fiskeriforvaltning. Norge, Island og Liechtenstein vil forhandle sammen for å inngå en frihandelsavtale med Storbritannia, mens på andre områder vil det være naturlig at Norge forhandler alene med Storbritannia. Atle Leikvoll leder den norske forhandlingsdelegasjonen, og dermed dagens oppstartsmøte med Storbritannia.

På møtet med Storbritannia i dag deltok representanter fra Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Olje- og energidepartementet.

- Vi gjorde de nødvendige forberedelsene tidlig, derfor har vi vært klare til å forhandle så snart Storbritannia ble klare. På grunn av korona-krisen har det ikke vært mulig å gjennomføre oppstartsmøtet med Storbritannia på vanlig måte ved å møtes ansikt til ansikt i London eller Oslo. Samtidig er det avgjørende for vårt forhold til Storbritannia at vi får på plass gode ordninger også etter brexit, så jeg er glad for at vi likevel kan snakke sammen ved hjelp av videokonferanser, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Frihandelsavtale

- Vi ønsker å forhandle en omfattende frihandelsavtale for å bevare mest mulig av det tette økonomiske samarbeidet vi har med Storbritannia, som Norges viktigste handelspartner ved siden av EU/EØS. Vi er godt forberedt og er klare til å starte forhandlingene, sier næringsminister Iselin Nybø.

I fjor var verdien av norsk vareeksport til Storbritannia på 181 milliarder kroner. Av dette utgjorde olje og gass rundt 150 milliarder kroner, eller 82 prosent av den totale vareeksporten, mens sjømateksporten var på om lag 6,4 milliarder kroner. De siste tallene for eksport av tjenester, for 2018, viser at norsk næringsliv i tillegg solgte tjenester for rundt 38 milliarder kroner. Storbritannias utgang av EU berører også importen, og i fjor ble det importert varer og tjenester for om lag 85 milliarder kroner