Den humanitære resolusjonen for Syria vedtatt etter intense forhandlinger i FNs sikkerhetsråd

- For mange millioner syrere som er avhengig av mat, vann og medisiner fra FNs nødhjelpsoperasjon via Tyrkia, er det helt avgjørende at Sikkerhetsrådet har vedtatt denne resolusjonen. Det er positivt at USA og Russland har samarbeidet om denne teksten. Vi håper denne konstruktive tonen også kan få betydning for den politiske prosessen i Syria, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Sammen med Irland har Norge hatt ansvaret for forhandlingene som førte fram til at resolusjonen ble vedtatt, og vi har jobbet tett sammen med andre land i Sikkerhetsrådet og FN. Dette er første enstemmige vedtak av en Syria-resolusjon i Sikkerhetsrådet siden desember 2016.

- Det har vært intense forhandlinger. Vi har arbeidet hardt for å få på plass en forlengelse på tolv måneder for grenseovergangen Bab Al Hawa mellom Tyrkia og Nordvest-Syria. Fra norsk side ønsket vi å utvide resolusjonen til å tillate flere grensepasseringer, gitt de humanitære behovene som er blitt forverret av koronapandemien. Det var dessverre ikke mulig å få gjennomslag for det blant samtlige medlemmer i Sikkerhetsrådet, sier utenriksministeren.

FNs grensekryssende humanitære operasjon er den eneste måten å få inn humanitær hjelp til befolkningen i Nordvest-Syria. Det er per i dag ingen åpne forsyningslinjer fra regjeringskontrollerte områder til denne delen av landet.

- Det internasjonale samfunn har et viktig ansvar for at livreddende humanitær bistand når fram til den sårbare befolkningen i Nordvest-Syria, hvor 3,4 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Av disse er 2,7 millioner internt fordrevne. Dette er mennesker som allerede er svært sårbare, og situasjonen deres ville blitt prekær dersom den humanitære bistanden hadde stanset, sier Eriksen Søreide.

I en konfliktsituasjon har alle sivile krav på nødhjelp og beskyttelse. Et viktig poeng for Norge er at den humanitære støtten ikke blir politisert.

- Nødhjelpen må nå fram til alle, også de som befinner seg i områder utenfor myndighetenes kontroll. Det er også avgjørende at FN og andre humanitære organisasjoner har trygg og uhindret tilgang til de som trenger hjelp, sier utenriksministeren.

Krigen i Syria er nå inne i sitt ellevte år. Over en halv million syrere har blitt drept. Over 13 millioner mennesker er avhengige av humanitær bistand. 12 millioner har flyktet fra hjemmene sine. Koronapandemien har forverret den humanitære situasjonen ytterligere.

- Krigen i Syria er en av vår tids største kriser og det haster med en politisk løsning. Den ekstremt krevende humanitære situasjonen kan gi grobunn for mer ekstremisme og rekruttering til terror. Konflikten kan kun løses gjennom politiske forhandlinger og kompromisser. FNs spesialutsending Geir O. Pedersens arbeid for å finne en inkluderende politisk løsning er svært viktig og har vår fulle støtte, sier Eriksen Søreide

Betydelig norsk humanitær innsats

Norge har bidratt med over 15 milliarder kroner i løpet av de ti årene som krigen har vart. Vi er dermed blant de landene som bidrar mest til det humanitære arbeidet i Syria og nabolandene. Det er den største humanitære innsatsen Norge noen gang har gjennomført. I 2021 vil Norge bidra med minst 1,6 milliarder kroner. Mesteparten av Norges humanitære bidrag kanaliseres gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.

Fakta om situasjonen i Nordvest-Syria:

• Av de 4,2 millioner innbyggerne i Nordvest-Syria trenger 3,4 millioner mennesker humanitær bistand.
• 3,1 millioner av disse er sterkt avhengige av humanitær bistand.
• 2,7 millioner internt fordrevne bor i det nordvestlige Syria.
• Over 1,6 millioner internt fordrevne bor i 1402 leirer.
• 1,5 millioner barn i dette området trenger beskyttelse.

Les mer om norsk humanitær bistand i Syria:

Fortsatt enorme humanitære behov i Syria ti år etter at krigen startet