Ny strategi for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken

Ytrings- og pressefriheten har lenge vært under press i mange land, også i Europa. Under koronapandemien har vi sett at denne trenden er forsterket. Det inkluderer både formelle innskrenkninger av ytrings- og pressefriheten og direkte angrep på journalister og medier, menneskerettighetsforsvarere, kunstnere og andre - i den hensikt å kneble kritiske røster. I løpet av de siste årene har omtrent dobbelt så mange land beveget seg bort fra demokrati enn land som har gått i demokratisk retning.

Utenriksministeren presenterte i dag den nye strategien for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken. Strategien omhandler viktige prioriteringer i Norges internasjonale arbeid for ytringsfrihet og mangfold av frie og uavhengige medier. Strategien beskriver samtidig hvordan Norge skal jobbe for å fremme ytringsfrihet i FN, regionale organisasjoner og gjennom støtte til sivilt samfunn og dialog med andre lands myndigheter.

- Pressefrihet og journalisters sikkerhet vil fortsatt være viktige prioriteringer for oss i arbeidet de neste årene. Journalister og medier er under betydelig press i mange land, også i Europa. Omfanget av trusler og angrep mot journalister har økt i takt med at stadig mer av kommunikasjon og informasjonsdeling skjer på digitale plattformer. Kvinnelige journalister og mediearbeidere er særlig utsatt for digital vold. Dette er alvorlige angrep på ytringsfriheten og undergraver likestilling i mediene, sier utenriksministeren.

Ifølge Unesco-rapporten «Global trends in online violence against women journalists» har nesten tre av fire kvinnelige journalister opplevd digital vold. Kjønnsdiskriminering og kvinnehat kombinert med rasisme, religiøs intoleranse, homofobi eller transfobi fører til de mest alvorlige overgrepene. I ett av fem tilfeller er det også sammenheng mellom den digitale volden og fysiske overgrep.

- Seksuell trakassering, hatefulle ytringer og overgrep på nett rammer generelt i større grad jenter og kvinner enn gutter og menn. Slike overgrep fører til frykt og selvsensur, og er et stort hinder for jenters og kvinners ytringsfrihet og likeverdige deltakelse. Vi vil gjøre en innsats for å bekjempe digital vold og samtidig styrke digitale ferdigheter blant jenter, kvinner og andre utsatte grupper, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Digitale medier og kommunikasjonsplattformer har gjort det enklere for mange å få tilgang til informasjon og delta i samfunnsdebatten. I utviklingsland har imidlertid kun halvparten av befolkningen tilgang til internett, med betydelige forskjeller mellom kvinner og menn særlig i Afrika og de minst utviklede landene. Tilgang til internett og kunnskap om digitale kommunikasjonsverktøy for alle er et viktig mål for en inkluderende og demokratisk utvikling. 

Desinformasjon og påvirkningskampanjer nører opp under intoleranse og hat, og undergraver befolkningens tillit til demokratiske prosesser og institusjoner. Norge vil bidra til styrket internasjonalt samarbeid mellom myndigheter, teknologiselskaper, sivilt samfunn og medieinstitusjoner for å sikre ytringsfrihet både på og utenfor digitale plattformer. Dette innebærer blant annet mer åpenhet om og kontroll med de store sosiale medieplattformenes innholdsmoderering, og andre tiltak for å motvirke desinformasjon, hatefulle ytringer, digital vold og sensur. Økt samarbeid mellom sosiale medier og uavhengige nyhetsmedier og faktasjekk-tjenester er også viktig for å sikre publikum tilgang til troverdige nyheter og informasjon fra pålitelige kilder.

Nasjonale myndigheter har ansvaret for å sikre ytringsfrihet og tilgang til offentlig informasjon. Tilgang til internett og digitale tjenester er ikke minst nødvendig i kritiske situasjoner hvor det er vanskelig å samles, slik man blant annet har erfart under koronapandemien. Likevel forsøker myndigheter i mange land å begrense tilgangen til digitale tjenester og nyhetsmedier, og misbruker lovgivning mot blant annet terrorvirksomhet og blasfemi til å begrense ytrings- og pressefrihet.

Statlig sensur og sosiale mediers innholdsmoderering rammer også kunstnerisk ytringsfrihet. Film, litteratur, musikk, dans, teater og billedkunst er alle viktige uttrykksmidler for menneskers identitet, verdier og ideer. I mange tilfeller står kunstnere fremst på barrikadene mot urettferdighet og undertrykkelse. 

- Kunstnerisk ytringsfrihet er under press i mange land over hele verden. Kunst sensureres og kunstnere forfølges, fengsles og tiltales som følge av kritikk mot myndigheter, eller for å ha uttrykt sin mening, tro eller kultur. Vi vil bidra til økt oppmerksomhet om betydningen av kunstnerisk ytringsfrihet, og til økt beskyttelse av kunstnere internasjonalt, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

• Du finner strategien for ytringsfrihet i utenriks- og utviklingspolitikken her.