Rekordhøy norsk bistand

Det historiske norske bidraget ble presentert da de foreløpige tallene for offisielt utviklingssamarbeid (ODA) for 2020 i dag ble offentliggjort av organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Det er OECDs utviklingskomite (Dac) som er ansvarlig for presentasjonen. Seksten av de tretti Dac-medlemmene økte sin bistand i 2020, sammenlignet med 2019. Norge trekkes frem av OECD som et av landene med størst økning.

- Det er én ting vi har lært under denne krisen; vi er ikke trygge før alle er det. Og selv om korona-pandemien rammer oss alle, rammer den ikke alle likt. Igjen er det de fattigste og mest sårbare som lider mest. At vi har økt bistanden i det som har vært et kriseår, handler om å bidra så mye vi kan for mennesker som i tillegg til pandemien er rammet av flere andre kriser, sier Ulstein.

Justert for inflasjon og valutasvingninger økte norsk bistand med 8,4 prosent fra 2019 til 2020. Denne økningen forklares blant annet av økt helsebistand. Andre land som hadde en økning i 2020 var blant annet Ungarn (+35,8 prosent), Sverige (+17,1 prosent), Slovakia (+16,3 prosent), Tyskland (+13,7 prosent), Frankrike (+10,9 prosent), Sveits (+8,8 prosent). Finland (+8,1 prosent), Island (+7,8 prosent) og Canada (+7,7 prosent).

Den humanitære støtten for 2020 på 5,5 milliarder kroner gikk i hovedsak til FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Syria og nabolandene, Jemen og Sør-Sudan var blant de landene som mottok mest norsk humanitær støtte i fjor.

- Felles for landene som mottar mye humanitær hjelp fra Norge er at de humanitære behovene er store og økende. Situasjonen har bare blitt vanskeligere som en indirekte eller direkte følge av pandemien. I den humanitære innsatsen prioriterer vi blant annet beskyttelse av sivile og å avhjelpe den utbredte matusikkerheten. I mange krisesituasjoner er det nå svært krevende arbeidsforhold for humanitære aktører, og det kan være veldig vanskelig for humanitære hjelpearbeidere å få tilgang. Den norske humanitære innsatsen har derfor vært viktigere enn noen gang, ikke minst fordi vi som giver har kunne utvise en stor grad av fleksibilitet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Norge er ett av få giverland som når FN-målet om 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt til offisiell bistand. I 2020 var det seks Dac-land som nådde dette målet, inkludert Norge. De andre landene var Danmark, Luxembourg, Storbritannia, Sverige og Tyskland. Norge har nådd FN-målet siden 1976.

- Da pandemien rammet oss, etablerte rike land, slik som Norge, krisepakker for næringslivet og brukte store summer på å sikre at folk og institusjoner kunne takle konsekvensene av nedgang i økonomien. Utviklingsland, og spesielt de fattigste landene, stod dårligere rustet til å møte de negative konsekvensene av pandemien. De ble rammet av redusert handel og turisme, reduserte overføringer fra arbeidere i utlandet og gjennom kapitalflukt til rike land. Konsekvensene er nå synlige, sier Ulstein.

En viktig forklaring på Norges økte utviklingsbistand er bidraget til det internasjonale samarbeidet for bekjempelse av covid-19. En stor del av den kollektive internasjonale innsatsen mot covid-19 og pandemiens konsekvenser i utviklingsland kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner.

- Norge har jobbet aktivt for å kunne flytte mer midler over til det internasjonale samarbeidet mot covid-19. Gjennom våre bidrag til Verdens helseorganisasjon (WHO), vaksinealliansen Gavi og Cepi, støtter vi arbeidet med å utvikle og fordele vaksiner mot covid-19 i tillegg til andre livsviktige vaksiner. I mer enn tjue år har global helse vært sentralt i norsk utviklingspolitikk. Det er i alles interesse å sikre at testutstyr, medisiner og vaksiner blir tilgjengelig for alle. Og da må også helsesystemene fungere, sier Ulstein.

Utviklingsministeren er særlig opptatt av at pandemien ikke må få langvarig effekt i arbeidet for å oppnå bærekraftsmålene.

- Norsk bistand nytter. Når samfunn stenges ned, så reduseres også fattige lands inntektsmuligheter. Skatt er seks ganger viktigere enn bistand for utviklingsland, men selv ikke før koronakrisen var skatteinntektene tilstrekkelige til å finansiere grunnleggende offentlige tjenester. Samtidig som inntektene går ned, øker behovet for helsetiltak, utdanning og å sikre mat på bordet til de aller mest sårbare. De som rammes hardest er sårbare grupper som mennesker med funksjonsnedsettelser og kvinner og jenter, nettopp de som regjeringen har som mål å nå, sier Ulstein.

20. april presenterer Norad flere detaljer om norsk bistand.

Mer om det på Norads nettside Tall som teller.

Pressekontakt: Tuva R. Bogsnes, e-post: tuva.bogsnes@mfa.no, mob.:+ 47 93 23 18 83