Øker innsatsen for humanitære behov og menneskerettigheter

De humanitære behovene i verden er store og økende. FNs nødhjelpsappell for 2021 anslår at mer enn 235 millioner mennesker trenger humanitær assistanse og beskyttelse. Det er en økning på 40 prosent fra 2020.

Aldri før har vi vært vitne til en så dramatisk økning fra ett år til et annet. Covid-19-pandemien har ført til større humanitære behov i områder preget av langvarige kriser på grunn av væpnet konflikt, klimaendringer og ekstrem fattigdom. Nedstenging har skapt økte beskyttelsesutfordringer, inkludert større risiko for seksualisert og kjønnsbasert vold. Det forventes at de humanitære behovene vil fortsette å øke i 2022, og FN advarer om hungersnød i flere land.

Regjeringen foreslår derfor en økning på 400 millioner kroner til nødhjelp og humanitær bistand i 2022, til 5,2 milliarder kroner. I tillegg til dette får Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 1,35 milliarder kroner. Totalt gir det et humanitært budsjett på rekordhøye 6,5 milliarder kroner i 2022.

– Med den foreslåtte økningen har det humanitære budsjettet blitt doblet i løpet av våre to regjeringsperioder. Dette bekrefter vår rolle som en ledende humanitær aktør, sier Eriksen Søreide.

Den norske støtten vil hovedsakelig gå til sentrale FN-organisasjoner på det humanitære området, inkludert FNs nødhjelpsfond (Cerf), samt Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og norske og internasjonale humanitære organisasjoner.

Menneskerettigheter under press

Også arbeidet med menneskerettigheter styrkes. Budsjettet øker med 100 millioner til 899 millioner kroner i 2022. En betydelig del av økningen, 32 millioner kroner, går til å støtte FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR).

– Presset mot menneskerettighetene øker i mange land, inkludert i våre nærområder. Pandemien gjør det vanskeligere å sikre at menneskerettighetene respekteres. Regjeringen styrker derfor den målrettede innsatsen for menneskerettigheter med 100 millioner kroner, sier utenriksministeren.

Økningen skal brukes til styrket innsats for ytringsfrihet i tråd med regjeringens ytringsfrihetsstrategi som ble lansert i juni i år. Det vil legges særlig vekt på journalisters sikkerhet, pressefrihet, tilgang til pålitelig informasjon og kunstnerisk ytringsfrihet. Økningen skal også bidra til forsterket innsats for beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, demokrati og rettsstat, og andre prioriterte tematiske områder innen regjeringens menneskerettighetssatsing, inkludert arbeidet for tros- og livssynsfrihet og beskyttelse av menneskerettighetene for LHBTI-personer.