Midlertidig stenging av den norske ambassaden i Kabul

Nedstengingen av ambassaden er midlertidig, og Norge vil gjenåpne ambassaden i Kabul når situasjonen tillater det. Norges tiltak er på linje med de som nå iverksettes av flere andre land.

Utsendte og lokalt ansatte hentes til Norge

De ansatte ved ambassaden hentes til Norge. Dette gjelder både for utstasjonerte diplomater og lokalt ansatte afghanere med nærmeste familie som ønsker å reise. Regjeringen har bestemt at Norge skal ivareta sikkerheten for lokalt ansatt personell ved ambassaden i Kabul ved at slikt personell skal kunne bli overført til Norge.

– Vi tar ansvar for de som jobber ved ambassaden, og derfor har det vært viktig å få på plass det som er nødvendig for at våre lokalt ansatte og deres nærmeste familie også skal kunne reise til Norge samtidig som vi henter ut våre diplomater, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide. 

Regjeringen har bestemt at de lokalt ansatte som får komme til Norge regnes på kvoten for overføringsflyktninger. For å overføre familiene til Norge er det et tett samarbeid mellom Utenriksdepartementet og utlendingsmyndighetene. Det er klare rammer for denne ordningen, som beskrives her: Instruks - håndtering av lokalt personell i forbindelse med Natos nedtrekk fra Afghanistan (regjeringen.no).

Konsulær bistand vil ikke lenger gis fra ambassaden

Norske myndigheter har siden 23. mars 2018 frarådet alle reiser til og alt opphold i Afghanistan. Siden 4. august i år har vi også oppfordret norske borgere til å forlate landet. Så lenge ambassaden i Kabul er stengt, vil vi ikke ha anledning til å yte konsulær bistand til norske borgere i landet.

– Vi vet at det er en krevende situasjon for norske borgere som oppholder seg i Afghanistan, og at vi ikke vil kunne følge dem opp som vanlig så lenge ambassaden er stengt, sier utenriksministeren.

Norge fortsetter sitt engasjement for Afghanistan

Det er dramatiske omskiftninger i Afghanistan og det internasjonale samfunnet vil måtte forholde seg til at Taliban overtar kontrollen over store landområder, inkludert flere større byer og befolkningssentra. Det påhviler Taliban et stort ansvar for å overholde internasjonal humanitærrett og respektere menneskerettighetene, inkludert kvinner og jenters rettigheter, og retten til skolegang. Dette er et budskap Norge tydelig kommuniserer til alle partene i konflikten.

– Norge har uttrykt sterk bekymring over det høye voldsnivået som en følge av Talibans militære offensiv og tydelig fordømt vold rettet mot sivile. Norge har også tatt initiativ til at et samlet FNs sikkerhetsråd skal formidle det samme budskapet. Sammen med det internasjonale samfunnet fortsetter vi å støtte politiske prosesser, og vi legger press på partene for å bidra til varige fredsløsninger, sier Eriksen Søreide.

Det har vært en rask forverring i sikkerhetssituasjonen og den humanitære situasjonen i Afghanistan. Stadig flere har akutt behov for husly, mat og medisiner. Det er mange mennesker på flukt og mange flykter til nabolandene.

UD har hatt løpende kontakt med norske humanitære organisasjoner, FNs høykommissær for flyktninger og Den internasjonale Røde Kors-komiteen for å få kartlagt behovene og hvilken respons de planlegger.

– Vi har i år bevilget 1,5 milliarder kroner til Verdens matvareprogram og FNs høykommissær for flyktninger. Det er en økning på 800 millioner kroner fra i fjor, og skal nettopp gjøre det mulig for organisasjonene å kunne reagere og hjelpe raskt i situasjoner som den som nå er under utvikling i Afghanistan, sier Ine Eriksen Søreide.

Afghanistan er en av de aller største mottakerne av bistand fra Norge. Vi gjør nå vurderinger av om vi skal endre innretning på en del av midlene for å møte flere av de akutte behovene som oppstår.