140 nye klimamillioner til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber i Afrika

Covid-19-pandemien og tiltakene som er satt i verk for å demme opp for den – slik som stengte skoler, reiserestriksjoner og redusert økonomisk aktivitet – har gitt dramatiske konsekvenser i utviklingsland. Pandemien har gitt alvorlige tilbakeslag for bærekraftsagendaen. I mange utviklingsland er fremgangen satt betydelig tilbake. Økende fattigdom og sult er sentrale trekk. I dag rammes om lag 700 millioner mennesker av mangel på nok og trygg mat.

- Klimaendringene utgjør en stor trussel mot matsikkerhet. Det er helt avgjørende å se dette i sammenheng. Derfor lanserte vi nylig en strategi for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, sier Ulstein.

Bevilgningen på 140 millioner kroner foreslås øremerket sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber for å gjøre sårbare grupper i Afrika sør for Sahara mer motstandsdyktige mot klimaendringer og for å styrke lokal matproduksjon.

Stengte skoler er også en årsak til at mange barn i land sør for Sahara har fått mindre og dårligere tilgang til mat det siste året. For fattige familier tilsvarer verdien av et måltid på skolen omtrent ti prosent av deres månedlige inntekt, ifølge Verdens Matvareprogram (WFP).

- Å støtte organisasjoner som kan sikre gjenåpning av skoler, og slik sikre at barn får skolemat, er et viktig tiltak i arbeidet for økt matsikkerhet. Åpne skoler er også en beskyttelse mot barneekteskap, vold og overgrep, i tillegg til at det er viktig for barns mentale helse, sier Ulstein.

Pandemien har gjort at bistanden har fått økt betydning i mange lavinntektsland. Dette skyldes blant annet reduksjon av direkte utenlandske investeringer, handel og hjemsendelse av penger fra borgere i utlandet. Regjeringen ønsker å bruke den norske innsatsen til å støtte opp om utviklingslandenes mål om å bli uavhengige av bistand. Støtten til kunnskapsprogrammet Skatt for utvikling foreslås derfor økt med 31 millioner kroner.

- Solide skattesystemer er et viktig verktøy i kampen mot fattigdom. Å styrke kapasiteten innen regulering og innkreving av skatt er derfor en effektiv og lite kostnadskrevende form for utviklingspolitikk som har stor nytte for samarbeidslandene våre. Norge gir utviklingsland råd om noe vi kan, nemlig skatteinnkreving. Økte skatteinntekter for samarbeidslandene bidrar til at deres myndigheter kan bruke mer av egne penger på blant annet å styrke utdanningstilbudet og helsevesenet, sier Ulstein.

Mange av de negative utviklingstrekkene som nå rammer fattige land har blitt forsterket av pandemien. Å sikre at også folk i lavinntektsland får tilgang til nok vaksiner er et viktig tiltak i kampen mot fattigdom. Regjeringens forslag om tolv millioner kroner for å dekke etablering av et sekretariat for viderefordeling av vaksiner i samarbeid med EU i Prop. 79 S (2020-2021) ble vedtatt av Stortinget i februar. Inndekning innenfor bistandsrammen tas nå i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). 

- Denne ordningen sikrer at overskuddsvaksinene kan fordeles til andre europeiske land og lav- og mellominntektsland i resten av verden, i hovedsak land som er klassifisert av OECD som mottakere av offisiell utviklingshjelp (ODA). Skal vi få slutt på pandemien og de lidelsene denne påfører de aller fattigste, må vi få til en mer rettferdig fordeling av vaksiner, sier Ulstein.

Fordi betingelsene for Norges langsiktige bistandsengasjement i Myanmar ble endret med militærkuppet 1. februar, har Norge fryst stat-til-stat-programmene for faglig samarbeid mellom norske og myanmarske offentlige institusjoner. Dette er bakgrunnen for at 15,4 millioner kroner flyttes fra Kunnskapsbanken og faglig samarbeid  til regionbevilgningen for Asia. Pengene skal gå til arbeid for sårbare grupper i Myanmar.

Pressekontakt: Tuva Bogsnes, tuva.bogsnes@mfa.no, mob.: (+47) 93 23 18 83