Regjeringen styrker satsingen på klimatilpasning og kampen mot sult

2020 var et av de tre varmeste årene som noensinne er målt. Ekstremvær, flom og tørke tvang 24 millioner mennesker til å forlate hjemmene sine i 2019.

- Det er 60 millioner flere mennesker som lever i sult enn for bare fem år siden. De sårbare og fattige er de som nå blir rammet hardest av pandemien og klimaendringene. Dette er ikke bare en klimakrise, det er en matkrise, fluktkrise og det er en beskyttelseskrise. Derfor øker vi nå innsatsen for klimatilpasning og matsikkerhet fra 3,2 til fire milliarder kroner, sier Ulstein (KrF).

Selv om vi lykkes med kraftige utslippskutt, vil det ta tid før vi ser effekten av det.

Utviklingslandene etterlyser mer klimafinansiering til tilpasningstiltak. Norsk klimabistand har over tid ligget på et relativt høyt nivå, og vi har som de fleste andre land, lagt størst vekt på utslippsreduksjoner.

Den nye strategien for klimatilpasning, forebygging av klimarelaterte katastrofer og sultbekjempelse, markerer en økt satsing på klimatilpasning i norsk utviklingssamarbeid.

- Klimaendringer har allerede store konsekvenser for svært mange mennesker, og mange utviklingsland ønsker støtte i arbeidet med å tilpasse seg dem. Denne strategien bygger opp under Norge sin oppfølging av Paris-avtalen og viser hvordan vi kan forsterke arbeidet med klimatilpasning i norsk klimabistand, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Strategien skal bidra til å styrke utviklings­lands evne til å tilpasse seg klimaendringene og fore­bygge og håndtere klimarelaterte farer og naturka­tastrofer. Den skal også bidra til å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring samt fremme bærekraftige matsystemer basert på landbruk, akvakultur og fiskeri.

- Klimaendringer forverrer matsikkerheten, og det er derfor regjeringen løfter sultbekjempelse spesielt i arbeidet med klimatilpasning i utviklingspolitikken. Matproduksjonen og småbønder må rustes til å møte økt uforutsigbarhet gjennom blant annet god jordbrukspraksis, bedre veiledningstjenester, plante- og dyrehelse og tilgang til såfrø tilpasset lokale forhold, sier landbruksminister Olaug Bollestad (KrF).

Klima og sikkerhet er også et viktig tema i strategien. Halvparten av de 20 landene som er mest utsatt for global oppvarming er land i væpnet konflikt.

- Klimaendringer forsterker ofte underliggende konflikter. Derfor er det avgjørende å få kunnskap om klima og sikkerhetsrisiko i det enkelte land, slik at FNs sikkerhetsråd i større grad kan forebygge, håndtere og løse klimarelaterte trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, for eksempel i Sahel-regionen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Utenriksdeparte­mentet med ambassadene, Klima- og miljødeparte­mentet, Landbruks- og matdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Norad og Norfund, skal medvirke i å gjennomføre strategien.

Her kan du lese strategien Klima, sult og sårbarhet.

Pressekontakt: Mari Bangstad, tlf 41 44 08 71