Styrket humanitær innsats for beskyttelse og matsikkerhet

Store deler av årets norske humanitære budsjett går til FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.

– Mange land preges i dag av komplekse kriser. Den humanitære situasjonen endrer seg ofte raskt. Sammenfall av væpnet konflikt, koronapandemi, klimaendringer og ekstrem fattigdom gjør humanitære kriser enda verre. Det er avgjørende for Norge å samarbeide med tilpasningsdyktige organisasjoner som forstår de lokale forholdene, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Det har aldri før vært flere mennesker i verden som trenger humanitær assistanse og beskyttelse. FN anslår at 235 millioner mennesker vil ha behov for humanitær bistand i løpet av året. Det er en økning på 40 prosent fra i fjor.

– Stadig flere mennesker mangler mat, og væpnet konflikt er hovedårsaken til at 270 millioner mennesker i 79 land nå er på grensen til eller lider av hungersnød. Samtidig er det stadig flere som drives på flukt enten på tvers av landegrenser eller i eget land. Økt kjernestøtte til humanitære organisasjoner gir forutsigbarhet og fleksibilitet for våre partnere og bidrar til mer effektiv innsats, sier Eriksen Søreide.

Norge øker i år kjernestøtten til Verdens matvareprogram (WFP) til 800 millioner kroner og til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til 680 millioner kroner. Dette er en ekstraordinær økning som skyldes økte behov innen matsikkerhet og økt fordrivelse som en konsekvens av koronapandemien.

Norge har bidratt med 420 millioner kroner til FNs nødhjelpsfond (Cerf) så langt i år. Norge er blant de største giverne til nødhjelpsfondet. Fondet sikrer rask respons når nye kriser oppstår og støtte til underfinansierte kriser. I 2021 har pengene gått til mat i Nigeria, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo.

Norge støttet også Den internasjonale Røde Kors-komiteen for å beskytte og hjelpe mennesker som lever i land i konflikt. Norge har bidratt med 163 millioner kroner til deres arbeid, blant annet mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV).

Matsikkerhet og beskyttelse av sivile er de fremste humanitære utfordringene i Syria, Jemen og Sør-Sudan. Dette er landsituasjonene som mottar mest norsk humanitær støtte også i år. Så langt i år har Norge gitt 700 millioner kroner til humanitær innsats i Syria, 200 millioner kroner i Jemen og 166 millioner kroner i Sør-Sudan. Pengene går gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske organisasjoner. Det vil gis ytterligere norsk støtte i disse landene gjennom året.

Nedstengningene under koronapandemien har ført til ytterligere utfordringer med seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV). Norge vil i år bidra med minst 310 millioner kroner til beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold, samt tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser.

Arbeidet med beskyttelse mot landminer og andre eksplosiver er en annen viktig satsing. Den globale mineinnsatsen vil i år støttes med minst 300 millioner kroner.

– Vi er og skal fortsatt være et stort giverland og en politisk pådriver på det humanitære området. Hovedmålet er å redde liv, lindre nød og beskytte menneskers verdighet i konflikt og kriser. Samtidig skal vi fortsette å fremme innovasjon og helhetlig innsats for å oppnå mer med eksisterende ressurser og bidra til å snu den negative utviklingen der stadig flere mennesker er fanget i langvarige humanitære kriser, sier Eriksen Søreide.

Fakta

235 millioner mennesker vil ha behov for humanitær bistand i 2021. Det er 40 prosent flere enn i 2020.

• På verdensbasis er det over 26 millioner flyktninger og over 45 millioner internt fordrevne i eget land.
• Norge bidrar med rekordhøy humanitær støtte på 6,3 milliarder kroner for blant annet beskyttelse av sivile, matsikkerhet og innsats for mennesker på flukt i land rammet av kriser og konflikt.
• Beskyttelse av sivile er et høyt prioritert tema for Norge. Det er også en av Norges hovedprioriteringer i FNs sikkerhetsråd, der vi leder arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt.

Kilde: FN og Utenriksdepartementet.