Verden trenger vaksine-solidaritet

11. januar er det ett år siden Kina rapporterte om det første dødsfallet som en følge av koronaviruset. På tolv måneder har over 87 millioner mennesker fått påvist smitte på verdensbasis, og nesten to millioner mennesker er døde hittil i pandemien. Trolig er tallene vesentlig høyere på grunn av manglende testing og dermed underrapportering.

Samtidig med at dødstallene har steget, har en voldsom fremdrift innen vaksineforskning gjort at vi nå har flere lovende vaksiner mot covid-19. 42 land har startet vaksinering mot covid-19. 36 av disse er rike land, mens seks er såkalte mellominntektsland, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

- Det positive er at det gikk raskt denne gangen, mye fordi pandemien rammet oss alle, også oss i den rike delen av verden. Hvis planen går som vi forventer, vil voksne nordmenn som ønsker det være vaksinert før sommeren. Det er veldig bra, men det er like viktig at vi nå sikrer den samme beskyttelsen for den fattige befolkningen i land som blant annet Etiopia, Malawi, og Tanzania, sier Ulstein.

Det er særlig utviklingen på det afrikanske kontinentet som bekymrer. For selv om dødstallene fortsatt er langt lavere enn i mange vestlige land, ser vi en utvikling der nye smittetilfeller har steget jevnlig. Afrika passerte søndag en dyster koronamilepæl. Kontinentet har nå registrert tre millioner tilfeller av virussykdommen. Over 72.000 mennesker er døde.

- Vi får ukentlige rapporter om økt registrert smitte i land som for eksempel Malawi og Zambia. Dette kommer samtidig som at Sør-Afrika nå er rammet av det muterte viruset som sprer seg raskere, også i nabolandene. Det minner oss om at situasjonen på det afrikanske kontinentet raskt kan snu. Det hjelper lite at vi har vaksinert egen befolkning, dersom viruset fortsetter å spre seg og mutere andre steder i verden, sier Ulstein.

Utviklingsministeren er svært bekymret for hvordan både epidemien i seg selv, og restriksjonene som følger av den, rammer de aller fattigste. En ny smittebølge kan være katastrofal for de mest sårbare.

Sør-Afrika har nå registrert over en million smittetilfeller av covid-19, og landet er det som er verst rammet på det afrikanske kontinentet. Det er fortsatt få andre land på kontinentet som kan starte vaksinering like raskt.

- De globale løsningene skal sikre at vaksiner blir et felles gode, og ikke forbeholdt den rike delen av verden. Flere land forsøker nå å bruke kjøpekraften sin for å komme tidligere i køen ved å tilby høyere pris, på bekostning av den globale innkjøpsordningen. Det er en uklok tilnærming. Vi vet jo nå at viruset muterer, og at det må bekjempes globalt, sier Ulstein.

Det globale vaksineprogrammet Covax har sikret to milliarder vaksinedoser som skal fordeles mellom de 92 fattigste landene i verden. Dette vil være nok til å nå målet det første målet om å vaksinere 20 prosent av befolkningen, særlig de mest sårbare og helsepersonell. Men det er ikke nok for å oppnå såkalt flokkimmunitet, og afrikanske ledere har derfor satt mål om 60 prosent vaksinedekning, omtrent tilsvarende som vi legger opp til.

– Hvis alle land forsøker å by over hverandre i kampen for vaksiner, skaper vi et umoralsk løp mot avgrunnen. Vi har en unik mulighet nå til å sikre at nok mennesker i alle land blir vaksinert, men da må vi holde på den globale tilnærmingen og ikke falle for en vaksine-nasjonalisme som vi så lenge har advart mot, sier Ulstein.

Han mener fokuset nå må være å få produsert så mange vaksiner som mulig, slik at tilbudet blir mer i balanse med etterspørselen. I tillegg må fattige land sikres en så lav pris som mulig.

- Vi må øke produksjonskapasiteten i verden for å sikre en reell likeverdig fordeling av medisiner og vaksiner mot covid-19. I tillegg må prisen på produksjon av vaksiner og medisiner være så lav som mulig for de fattigste landene. Dette er ikke tiden for å tenke profitt på pandemi-krisen, sier Ulstein.

Pressekontakt: Tuva Raanes Bogsnes, tuva.bogsnes@mfa.no, mob.: 93 23 18 83