Innlegg under behandlingen av statsbudsjettet

Sjekkes mot fremføringen

For 14 år siden, i mars 1999, mottok Nelson Mandela stående applaus i stortingssalen. Det var et historisk øyeblikk i vår nasjonalforsamling. I dag hyller en samlet verden Mandela, mannen som ikke bare var en ruvende sørafrikansk statsmann, men også en moralsk leder for hele verden. Vi bør hedre hans minne ved å strekke oss etter hans idealer om fred, forsoning, menneskeverd og toleranse. Nelson Mandela vil være til inspirasjon i generasjoner fremover.

I morgen deltar H.K.H. Kronprinsen og statsminister Erna Solberg på minneseremonien for Nelson Mandela i Johannesburg. Kontrasten mellom Mandelas budskap om menneskeverd og den økende humanitære katastrofen i Syria kunne ikke ha vært større. Tusenvis får ikke den humanitære hjelpen de desperat trenger, selv om verdenssamfunnet, inkludert Norge, stiller opp. Det er svært alvorlig og bryter med de mest fundamentale prinsipper i den humanitære retten, nemlig at sivilbefolkningen skal få tilgang på humanitær assistanse. Sammen med andre land øker vi det internasjonale presset for å bedre den humanitære tilgangen i Syria.

Vi må sikre at kjemiske våpen aldri igjen blir brukt mot sivilbefolkningen i Syria. Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, OPCW, som i morgen – svært velfortjent – får Nobels fredspris, spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å få kjemiske våpen ut av Syria for å sikre at de aldri kan bli brukt mot sivilbefolkningen igjen. Norge vil støtte FN og OPCWs fond for destruksjon av syriske kjemiske våpen med opptil 90 millioner kroner. Norge bidrar med et sivilt skip for å frakte kjemiske våpen ut av Syria, og en norsk fregatt er på vei for å delta i denne krevende operasjonen. I tillegg gir Norge enda 100 millioner kroner til å avhjelpe den prekære humanitære situasjonen i Syria og nabolandene. Norge er nå den sjette største bidragsyteren til området globalt sett.

Verdibasert utenrikspolitikk
Representanten Skei Grande minte om viktigheten av en verdibasert utenrikspolitikk. Det Nelson Mandela sto for, var toleranse, og det var også en verdibasert politikk. Det å fremme menneskerettigheter og demokrati må være en høy prioritet. Demonstrantene i Kievs gater som protesterer mot makthavernes voldsbruk, og hevder sin rett til å delta i den viktigste beslutningen for sitt land siden murens fall, må lyttes til. President Janukovitsj kan ikke ta en beslutning som er så avgjørende for et lands fremtid, uten å konsultere sin egen befolkning. Det er uakseptabelt, og det har også Norge sagt fra om.

Sivile og politiske rettigheter er særlig viktige for regjeringen. Det gjelder både i våre nærområder og i land som mottar norsk bistand. Rettighetene er de samme, og de gjelder for alle.

Også etter naturkatastrofen på Filippinene var Norge raskt ute med omfattende og effektive humanitære bidrag. Vi er nå den sjuende største humanitære bidragsyter til landet. Norsk utenrikspolitikk er forankret i vårt globale ansvar og i norske interesser. Begge deler er nødvendig, de forsterker hverandre. Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som trygger norsk sikkerhet, og hvor Nato er vår viktigste forankring i sikkerhetspolitikken. På Natos utenriksministermøte i forrige uke ble det bred enighet om å styrke partnerskapspolitikken og forsvarssiden.

Samtidig bidrar vi også betydelig globalt – til fattigdomsbekjempelse og økonomisk utvikling, til stabilitet, fred og forsoning, til global håndtering av klimautfordringene, og til å fremme menneskerettigheter og demokrati.

Møtes i nord
I nord møtes utenriks- og innenrikspolitikk, som også lederen av utenriks- og forsvarskomiteen var inne på. Norges viktigste internasjonale sak er nordområdene. Vi bygger kapasitet, styrker partnerskap og befester vår posisjon i nord innen næringsutvikling og handel, miljø, sikkerhet, utvikling og forskning.

Resultatene fra WTO-konferansen på Bali forrige uke svært gledelige – for oss, for våre handelspartnere og for de aller fattigste landene. Gjennom en slik avtale vil man kunne øke vekstkraften i den globale økonomien. Denne avtalen legger grunnlaget for en økt verdiskaping på oppimot 6.000 milliarder norske kroner, er det slått fast i en pressemelding fra generaldirektøren i WTO, og det vil kunne skape mange millioner nye jobber for de altfor mange unge menneskene i verden som går uten jobb.

Vi har kun to år igjen på å oppnå FNs tusenårsmål. Vi har satt mange av vår tids største utfordringer på den globale dagsordenen. Utviklingslandene har nådd langt, men mye gjenstår. Vi har ikke nådd målet om grunnutdanning for alle, barnedødeligheten er fortsatt altfor høy, og det trengs et krafttak for å bedre kvinne- og mødrehelsen. FNs generalsekretær har bedt vår statsminister om å lede pådrivergruppen for tusenårsmålene. Norge vil prioritere arbeidet høyt. Samtidig pågår diskusjonen om utviklingsmålene for de påfølgende 15 årene. Vi var ambisiøse i 2000, og vi har siden halvert ekstrem fattigdom. Nå må vi strekke oss enda lenger og arbeide for å fjerne all ekstrem fattigdom innen 2030.

Krig og konflikt skader utvikling mer enn noe annet. Ingen land i konflikt har oppnådd et eneste tusenårsmål. Land i krig oppnår ikke økonomisk vekst og velferd for sine innbyggere. Norges innsats for fred og forsoning skal fortsatt være høy og prioritert.

En milliard mer enn i 2013
Regjeringen vil opprettholde et høyt nivå på bistanden. Regjeringen foreslår å bruke over en milliard kroner mer på bistand i 2014 sammenlignet med 2013, og etter budsjettforliket med Kristelig Folkeparti og Venstre vil en prosent av brutto nasjonalinntekt gå til bistand. Men debatten om bistand kan ikke bare handle om hvor mye vi bruker, den må også handle om hvilke resultater vi oppnår, som flere representanter har vært inne på. Derfor styrker vi kontrollen med pengebruken, skjerper kampen mot korrupsjon, og vi øker bevilgningene til utdanning. Uten utdanning, ingen utvikling. Denne regjeringen vil legge opp til å øke satsingen på utdanning og på jenter og utdanning. Dessverre ble andelen av bistandsbudsjettet som ble brukt til utdanning redusert ganske kraftig under de åtte årene med rød-grønn regjering. Dette er en utvikling denne regjeringen, med sine samarbeidspartier i Stortinget, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil snu. Vi har startet arbeidet, men det er en større jobb å gjøre.

En helhetlig utviklingspolitikk må også prioritere handel, investeringer og arbeidsplasser i fattige land:

«Man får ikke velstand uten næringsutvikling, men man får ikke næringsliv uten at fundamentet er på plass. Bistand er ikke bærekraftig, men det kan legge til rette for privat investeringer, som vil gi langt større verdiskapning i et land.»

Dette sa Erik Solheim til Dagbladet 29. november 2011. Jeg er helt enig. Regjeringen øker støtten til næringsutvikling og ren energi i fattige land til over 1,4 milliarder kroner. Dette er en betydelig satsing.

Norge tar ansvar internasjonalt. Vi har en klar og troverdig stemme i nordområdene, i Europa, i det transatlantiske samarbeidet, i krigs- og katastrofeområder og i utviklingslandene. Budsjettene som Stortinget vedtar i dag, sikrer et aktivt norsk engasjement. Vi viderefører også en god norsk tradisjon, nemlig at det er bred enighet om hovedlinjene i vår utenrikspolitikk. Det er noe jeg også vil legge stor vekt på å videreføre.