Nedrustningens stille seier

Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW), var inntil nylig ukjent for de fleste. OPCW har siden opprettelsen i 1997 stort sett jobbet i det stille. Men resultatene er imponerende, og viktige. Nesten alle land har sluttet opp om forbudet mot kjemiske våpen og nærmere 80 % av verdens kjemivåpenlagre er destruert. OPCW er en verdig vinner av Nobels fredspris.

Kjemiske våpen er en egen kategori av masseødeleggelsesvåpen. Giftgasser som nervegass og sennepsgass er de mest beryktede, men det finnes mange flere varianter. De humanitære konsekvensene av bruk er uansett grusomme. Bildene av døende barn og sivile fra Syria i august sjokkerte en hel verden. Mange av oss husker også bildene fra Irak på 1980-tallet hvor Saddam Hussain brukte kjemiske våpen mot sivilbefolkningen.

Arbeidet for å forby kjemiske våpen strekker seg tilbake til første verdenskrig. Dette var første gang disse våpnene ble brukt i stor skala. Forferdelsen over lidelsene våpnene medførte var stor. Allerede i 1925 ble det laget en avtale som forbød bruk av kjemiske og biologiske våpen i krig.

Avtalen fra 1925 forbød kun bruk av kjemiske våpen, mens lagring, produksjon og handel fortsatt var tillat. En rekke land bygget opp kjemiske våpenlagre i de påfølgende tiårene. Spesielt USA og Russland skaffet seg store arsenaler under den kalde krigen. Kjemiske våpen ble imidlertid aldri tatt i bruk før under Iran-Irak-krigen på 1980-tallet.

Kjemivåpenkonvensjonen ble vedtatt i 1992, og trådte i kraft i 1997. Konvensjonen forbyr all bruk, fremstilling, lagring, overføring og handel med kjemiske våpen. Og kanskje minst like viktig: De som slutter seg til konvensjonen forplikter seg til å ødelegge eksisterende våpenlagre. OPCW ble opprettet for å sikre gjennomføringen av konvensjonen. Nesten alle verdens land har sluttet seg til konvensjonen og kun seks land står utenfor. Dette er en stor suksess og vitner om nærmest universell oppslutning om målet å bli kvitt alle kjemiske våpen.

USA, Russland og andre land med kjemiske våpenlagre har siden 1997 jobbet med å ødelegge sine våpen. Det er nettopp her en stor del av OPCWs suksess ligger: nærmere 80 % av verdens deklarerte kjemivåpenlagre er nå destruert. I tillegg møter bruk av slike våpen en unison fordømmelse. Dette gjør at kjemivåpenkonvensjonen regnes som historiens mest vellykkede nedrustningsinstrument. En hel kategori masseødeleggelsesvåpen er i ferd med å forsvinne. Det er en stor seier for det internasjonale samfunnet.

I 2013 fikk verden øynene opp for OPCW. Den ene grunnen var fredsprisen som organisasjonen mottar i Oslo i dag. Den andre grunnen var bruken av kjemiske våpen i Syria i august. Våpeninspektører fra OPCW var med i det FN-ledede undersøkelsesteamet som bekreftet at kjemiske våpen var blitt brukt mot sivilbefolkningen i et angrep utenfor Damaskus den 21. august.

Kjemiske våpen var igjen blitt en reell trussel. Syria var inntil nylig ett av de få landene i verden som ikke var medlem i OPCW. Den 14. september erklærte landet sin tiltredelse til kjemivåpenkonvensjonen, og gikk med på å overlate sine kjemiske våpen til «internasjonal kontroll».

Medlemslandene har selv ansvar for å ødelegge sine kjemivåpen. OPCWs oppgave er å kontrollere at dette skjer og gi eksperthjelp. I Syria, hvor det er full borgerkrig, er det imidlertid behov for bistand utenfra for å ødelegge de kjemiske våpnene. Det er viktig ikke bare for Syrias befolkning, men også for sikkerheten i verden for øvrig at Syrias kjemivåpen ødelegges så raskt som mulig.

FNs Sikkerhetsråd vedtok i høst en resolusjon om å ødelegge Syrias kjemivåpen. OPCW har også fattet flere vedtak som beskriver hvordan Syrias våpen skal håndteres. Planen er nå at våpnene skal faktes ut av Syria og destrueres. Den norske regjeringen har besluttet å tilby et sivilt og et militært fartøy, som skal bringe våpnene ut av Syria på en trygg måte.

OPCW spiller en nøkkelrolle i Syria. OPCW-inspektører jobber på bakken med å kartlegge våpenlagrene, kontrollere at produksjonsanleggene blir satt ut av drift og for å påse at våpnene pakkes for uttransport. Disse inspektørene setter sine liv på spill for å gjøre det mulig å ødelegge Syrias kjemiske våpen. Kanskje er det disse som aller mest bidrar til at OPCW fortjener dagens fredspris.

Verdenssamfunnets inngripen mot Syrias kjemiske våpen har vist for en hel verden det viktige arbeidet OPCW utfører. Syria har også vist at vi ikke kan gi oss før alle verdens land slutter opp om kjemivåpenkonvensjonen og OPCW.  Først når det skjer, og når verdens kjemivåpenlagre er ødelagt, kan vi avslutte dette kapittelet i historien. I mellomtiden er tildelingen av Nobels fredspris til OPCW en velfortjent og solid anerkjennelse, og ikke minst en stor motivasjon til å fortsette det viktige arbeidet med kjemisk nedrustning.