Tale ved åpningen av Festspillene i Elverum

Kjære alle sammen,

Aller først vil jeg gratulere Festspillene i Elverum med 40-årsjubileet.

Life begins at forty, er det noen som hevder. Som vi snart skal få høre, er dette i høyeste grad en vital og livskraftig 40-åring!

Det er en glede å se hver sommer å oppleve mangfoldet i norsk kulturliv.

Som utenriksminister er jeg også opptatt av hvordan dette rike kulturlivet har betydning for Norges stilling ute i verden.

Hva vi eksporterer av kultur sier noe om hvem vi er, vår identitet og skaperkraft, og om hvordan vi dyrker kvalitet.

Internasjonaliseringen av vårt kulturliv er viktig for utviklingen av og kvaliteten på vår egen kultur.

Norsk kulturliv må skue utover for å opprettholde og utvikle det nivået vi ønsker at våre kulturelle uttrykk skal holde.

Dette henger nøye sammen med rekruttering og talentutvikling. Her spiller Festspillene i Elverum en nøkkelrolle. 

Det er et tett forhold mellom Festspillene i Elverum, selve stedet Elverum og Ungdomssymfonikerne.

Man kan vanskelig tenke seg det ene uten det andre. Vi er stolte og glade over at så mange norske musikere som gjør seg bemerket utenlands.

Dette hadde ikke vært mulig uten en målbevisst satsing på talenter. Her har Ungdomssymfonikerne vært helt sentrale.

Et av Norges mest turnerende ensembler utenlands, Vertavo-kvartetten, kan knytte sin tilblivelse direkte til Festspillene og Ungdomssymfonikerne.

Truls Mørk, Ole Edvard Antonsen og Henning Kraggerud har alle fått verdifull drahjelp av Ungdomssymfonikerne og Festspillene.

Sist fredag hadde jeg gleden av å høre Olsok-orkesteret på Stiklestad – under Ole Kristian Ruuds inspirerende ledelse. Dagens kunstneriske leder for Ungdomssymfonikerne er enda et eksempel på dem som er blitt løftet frem av sin deltakelse her.

Det samme gjelder Lars Anders Tomter, som er en av dem vi vil få gleden av å høre under årets festival.

Tema for årets festival er «frihet og frigjøring.» Det er nøyaktig 200 år siden Eidsvollsfedrene la grunnlaget for det moderne demokratiet vi nyter godt av i dag. 

1814 ga startskuddet til egne samfunnsinstitusjoner som nasjonalforsamling, regjering, domstolsvesen, forsvar og nasjonalbank. 

Mange veier førte til Eidsvoll 1814. Grunnloven ble mulig på grunn av dramatiske begivenheter på kontinentet, og ikke minst Napoleons fall.  

Et av Napoleons avgjørende nederlag var ved Borodino utenfor Moskva.

Det er denne tidsepoken vi blir hensatt til når vi snart skal få høre Tsjajkovskijs 1812-ouvertyre. 

Napoleon vant mange militære slag, men hans endelige skjebne er et historisk eksempel på at politiske mål ikke alltid kan oppnås ved militær maktbruk. 

Vi ser det i dag, i Ukraina, Irak og i Afghanistan. Det er ingen automatikk i at den som er sterkest militært kan diktere den videre politiske utviklingen. 

Vår egen historie viser også det. Vi tapte på sett og vis en krig i 1814, men vi vant freden. Det som ble oppnådd på Eidsvoll gikk ikke tapt. 

Men den videre ferden mot full selvstendighet i 1905 handlet ikke bare om politikk.  

Historien om det Norge som vokste frem på 1800-tallert er i veldig høy grad en kulturfortelling, en historie om hvordan et land både gjenoppdaget og nydefinerte en kulturell identitet. Dette er prosesser som pågår – og som alltid må fortsette.  

En av de viktigste aktørene i denne prosessen var Edvard Grieg, som også står på programmet i kveld. 

Det betydde mye for en ung nasjon å kunne skilte med en komponist i verdensklasse. I tillegg skapte han sitt musikalske livsverk ved å bruke folkemusikken som en inspirasjonskilde for klassisk musikk.

Det urnorske fikk en høyere status - også dette i tråd med tidens internasjonale ånd. 

Fremveksten av en norsk identitet tok ikke form av en ensidig og panegyrisk selvhevdelse. 

Derfor kan det være et paradoks at vi i kveld skal få høre Peer Gynt. I dette storverket holdt Henrik Ibsen dommedag over mye av det norske og over vrangsidene ved nordmannens vesen. 

Men det er jo paradoksene som gjør kunsten interessant. Det er motsetninger og andre aha-opplevelser som inspirerer oss og gir oss nye tanker.

Derfor har både politikere og alle andre så godt av å søke hen mot kulturen for å bli bedre til å gjøre det vi holder på med til daglig, som for eksempel utenrikspolitikk. 

Derfor er jeg glad for å være her, og jeg vil takke alle dem som står på for å gjøre dette arrangementet mulig. 

Gjennom sin vektlegging av talentutvikling og ungdomsarbeid gir Elverumsfestspillene en fin opplevelse for oss som er tilstede her og nå, og også et viktig bidrag til at vi skal kunne nyte godt av et norsk musikkliv på høyt nivå også i årene som kommer. 

Jeg erklærer herved Festspillene i Elverum 2014 for åpnet og ønsker alle lykke til med årets konserter.