Appell på minnemarkering for terrorofrene i Peshawar

Sjekkes mot fremføring

 

I kveld er vi samlet i sorg og medfølelse.

Det ufattelige er hendt. Enda en gang.

Uskyldige mennesker er blitt offer for terror, igjen.

I dette angrepet, som er Talibans mest dødelige på pakistansk jord noen sinne, mistet over 140 uskyldige mennesker livet. Av dem 132 barn.

Mer enn 140 døde, og like mange familier i sorg. Venner. Lokalsamfunn.

For alle disse blir verden annerledes etter 16. desember.

Mer utrygg, mer uforutsigbar, og fylt av savn.

Uskyldige barn som kom til skolen for å lære, ble brutalt skutt og drept. Gutter og jenter med ambisjoner og drømmer mistet alt sammen på et øyeblikk. Skolebarna, som er vår alles fremtid, fikk sine liv avsluttet på nådeløst vis.

Dette må ikke skje. Og likevel skjedde det.

Angrepet på skolen i Peshawar er ikke bare et angrep på denne skolen, på denne byen. Det er ikke bare et angrep på Pakistan. Det er et angrep på menneskeheten. Et angrep på oss alle.

Når brutaliteten river bort grunnen under føttene våre, når terroren treffer grusomt, da gjør det noe med hver og en av oss.  

Derfor skal vi bekjempe terror.

Derfor skal vi samarbeide på tvers av landegrenser, regioner, religioner, etnisitet og kultur. Vi som er på livets side i denne kampen, må stå sammen.

Og derfor skal vi kjempe for at de mest sårbare blant oss, barna,

skal ha mest beskyttelse.

Skolen skal være trygg. Skoleveien skal være trygg.

Jenter og gutter har rett til utdanning. Land og folk trenger kvalifiserte kvinner og menn. Det handler om fremtiden, for den enkelte og for samfunnet.

Forrige uke var Malala Yousafzai i Oslo for å motta fredsprisen. En 17-åring med mer livserfaring og refleksjonsevne enn mange 70-åringer. Hun som selv ble skutt av Taliban for bare to år siden, gir oss håp på en dag som denne.

Malala bærer et tydelig budskap om ikkevold og forsoning, samtidig som hun kompromissløst fremmer barns rettigheter, jenters og kvinner rettigheter.

Hun minner oss om at vi aldri må la terroren målbinde oss. Vi må aldri la terroren skremme oss til passivitet og avmakt. Terroren rammer oss. Men den får ikke stanse oss.

Jeg vet at mange av dere som er her i kveld, er enda nærmere både frykten og sorgen enn de fleste andre nordmennetter det som nå er hendt. Fordi dere har familie og venner som er tettere på.

Jeg vil på vegne av regjeringen få uttrykke min dypeste medfølelse med det pakistanske folk, og med den norsk-pakistanske befolkningen.

En indisk twitter-kampanje har fått oppmerksomhet de siste dagene; #IndiaWithPakistan. Da skolebarna ble drept, reagerte mennesker spontant. En skriver: «Kjære nabo. Vi vet hvordan det føles. Vær sterk. Ikke la terroren vinne.»

Terroren rammer oss. Men den kan også forene oss. Vi er samlet i sorg. Men la sorgen også mane oss til kamp mot terror, men for retten til utdanning.

Takk.