Interpellasjonsdebatt i Stortinget om menneskerettigheter i Russland

Interpellasjon fra representanten Bård Vegar Solhjell (SV):

«Situasjonen for demokrati og menneskerettar i Russland gjer stor grunn til uro. Gjennom fleire år har rettsvesenet, mediene og sivilsamfunnet blitt svekka. Det foregår omfattande brot på menneskerettane, og det er døme på overgrep og arrestasjonar mot journalistar, organisasjonar og enkeltpersonar som er kritiske til sentralmakta. Dei nye lovane som forbyr positiv omtale av «ikkje-tradisjonelle» seksuelle relasjonar inneber ei alvorleg diskriminering av homofile, og eit klart brot på Russland sine internasjonale forpliktingar. I følgje regjeringserklæringa skal regjeringa «rette mer oppmerksomhet mot sivile og politiske rettigheter, også i nærliggende land». 

Korleis vil utanriksministeren gjere det overfor Russland, og vil regjeringa sikre at denne kritikken kjem tydeleg fram under og omkring OL i Sotsji?»

 

Utenriksminister Børge Brendes hovedinnlegg i interpellasjonsdebatten:

President,

Menneskerettighetene er selve byggesteinene i et demokratisk samfunn. Grunnleggende rettigheter som ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og organisasjonsfrihet sikrer menneskeverd for den enkelte og er en forutsetning for deltakelse i folkestyret. Menneskerettighetene gir forutsigbarhet og vern mot maktmisbruk.

Menneskerettighetene er universelle. De omfatter alle, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet, religion, seksuell legning og hvor i verden man bor.

Jeg synes at 200-årsjubileet for Grunnloven gir oss en påminnelse om hva ideen om universelle og ukrenkelige rettigheter har betydd for utviklingen av Norge. Derfor har kampen for menneskerettigheter en sentral plass i Regjeringens politikk, ikke minst i utenriks- og utviklingspolitikken.

 

President,

Jeg er bekymret for innstramningene i det russiske lovverket den siste tiden. Det dreier seg om lovendringer som i sum og praksis setter ytringsfrihet og forsamlingsfrihet under press, og som vanskeliggjør arbeidsvilkårene for det sivile samfunn.

Blant de lovvedtakene vi har merket oss – og disse ble også nevnt av representanten Solhjell – er skjerping av loven om demonstrasjoner og offentlige forsamlinger, en lov om svartelisting av nettsider, gjeninnføring av strafferettslig ansvar for ærekrenkelse, skjerpet lov om spionasje og landsforræderi og en ny lov om krenking av religiøse følelser. Disse lovene har ulike formål. Men hver av dem setter også skranker for menneskers ytringer, og jeg frykter at de til sammen svekker ytringsfrihetens kår i Russland.

Fra norsk side har vi vært opptatt av sivilsamfunnets arbeidsvilkår og mulighetene for samarbeid mellom frivillige organisasjoner i Norge og Russland. Vi er bekymret for lovgivning som pålegger organisasjoner som driver politisk arbeid og mottar støtte fra utlandet, å registrere seg som «fremmede agenter». Dette er fremmed for oss. De opplever at dette er stigmatiserende, og at det undergraver deres legitimitet og rett og slett hemmer deres arbeid. Også lov om ekstremisme har vært brukt som grunnlag for inspeksjoner av frivillige organisasjoner.

Det samlede bildet er at det blir vanskeligere å være aktivist, minoritet eller samfunnsengasjert borger i Russland. Beskyttelsen av slike grupper og personer svekkes.

Negative holdninger til homofile er utbredt i Russland. Vi er bekymret for at lovforbudet mot propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner overfor mindreårige, den såkalte propagandaloven, setter en allerede utsatt gruppe i en mer presset situasjon. Ifølge russiske menneskerettighetsforsvarere har loven bidratt til økt homofobi og økt antall voldelige angrep mot homofile.

Russiske myndigheter har ansvar for å sikre at menneskerettighetene ivaretas for alle sine innbyggere, også homofile og seksuelle minoriteter. Jeg mener derfor det er viktig at vi tar opp denne tematikken som en del av den bredere menneskerettighetsdialogen med Russland.

 

President,

Regjeringen jobber helhetlig og systematisk for å fremme menneskerettighetene. Vi tar opp menneskerettighetene i bilaterale samtaler med Russland. Vi jobber sammen med andre land i internasjonale organisasjoner, og vi samarbeider også med sivilt samfunn i Norge og i Russland.

Menneskerettigheter er en fast del av vår brede og aktive dialog med Russland – under den forrige regjering og under denne regjering.

Norges samarbeid med Russland dekker et bredt spekter av saker. På mange områder har vi felles interesser, blant annet i nordområdene. Et godt samarbeid gir uttelling for begge parter. Det er nettopp dette brede samarbeidet som gir en god plattform for å drøfte også vanskelige spørsmål. Og én ting er å drøfte, en annen ting er å få gjennomslag og bli lyttet til. Selv tok jeg opp situasjonen for russiske frivillige organisasjoner og seksuelle minoriteter i min samtale med utenriksminister Lavrov og lederen i Dumaens utenrikskomité i januar. Det var gode og åpne samtaler om disse spørsmålene.

Vi forventer at Russland oppfyller sine forpliktelser i relevante FN-konvensjoner og gjennom sitt medlemskap i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, og i Europarådet. Vi tar opp denne forventningen og vår bekymring for utviklingen i Russland i internasjonale organer, som OSSE, FNs menneskerettighetsråd og Europarådet. Vi samarbeider også tett med likesinnede land i disse organene.

Vi har et aktivt samarbeid med menneskerettighetsorganisasjoner, både i Norge og i Russland. Organisasjonenes erfaringer og synspunkter er viktige for oss. Selv møtte jeg flere menneskerettighetsorganisasjoner da jeg var i Moskva i januar. Samtalene gjorde sterkt inntrykk på meg og ga et tydelig inntrykk av at disse organisasjonene føler seg under press. Våre utenriksstasjoner i Russland har jevnlig kontakt med menneskerettighetsforkjempere og frivillige organisasjoner. Dette er en viktig del av disse ambassadenes og konsulatenes arbeid.

Samarbeidet mellom russiske og norske organisasjoner er viktig for å styrke det sivile samfunn i Russland. Regjeringen bidrar med betydelige midler til dette formålet. I år gir vi rundt 145 mill. kr til prosjektsamarbeid med Russland. En svært stor del av disse midlene går til å støtte det sivile samfunn, hvorav 40 millioner kroner går direkte til menneskerettighets- og demokratifremmende arbeid.

 

President,

OL i Sotsji har, som også representanten var inne på, skapt mye internasjonal oppmerksomhet rundt menneskerettighetssituasjonen i Russland.

Norge vil ha en stor tropp av idrettsutøvere i vinter-OL. Tradisjonen tro vil statsministeren og andre regjeringsrepresentanter være til stede i perioder. Vi skal delta fullt og helt og støtte opp om våre idrettsutøvere – også under Paralympics.

Ved eventuelle politiske møter i Sotsji vil vi selvsagt ta opp menneskerettighetssituasjonen, slik vi også tar opp andre viktige spørsmål i vårt brede samarbeid med Russland. Vi har dialog med menneskerettighetsorganisasjoner i Norge og Russland, herunder LHBT-organisasjoner, hvor vi diskuterer åpent og bredt hvordan vi best fremmer norsk syn i menneskerettighetsspørsmål. Statsministeren og kulturministeren skal ha møte med disse organisasjonene i morgen ettermiddag.

Mange organisasjoner sier til oss at det er særlig viktig at vi også følger med på situasjonen etter OL. Det er jeg enig i.

 

President,

Vi vil fortsette å ta opp menneskerettighetssituasjonen i Russland og uttrykke vår bekymring. Vi vil være tydelige på at vi forventer at Russland ivaretar sine internasjonale forpliktelser. Og vi vil minne om statens ansvar for beskyttelse av alle minoritetsgrupper, også seksuelle minoriteter.

 

For fullstendig referat fra debatten se Stortingets sider www.stortinget.no