Innlegg i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet

 

President,

 

Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk ligger fast, men verden ligger ikke fast.

Verden ser annerledes ut i dag enn den gjorde for et år siden, som flere representanter har vært inne på det.

Dramatiske hendelser i våre østlige og sørlige nærområder forsterker en utvikling hvor stadig mer av utenrikspolitikken blir innenrikspolitikk.

Våre verdier og interesser er de samme. De ligger fast. De er universelle og ikke vestlige.

For en mindretallsregjering i en geopolitisk brytningstid er det svært viktig å finne samlende og gode løsninger i Stortinget. Det er bra for landet. Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteens medlemmer, og ikke minst komiteens leder, for det jeg har opplevd som et velig godt samarbeid i en krevende tid.

I en tid hvor grunnprinsipper i vår verdensorden utfordres, er det avgjørende at vi hegner om det som har brakt oss fremgang, velstand og sikkerhet.

Derfor holder vi fast ved våre venner og allierte og forsetter å engasjere nye aktører. Vi setter vår frihet og sikkerhet høyt, og vårt ståsted er FN, NATO og Europa. Vi står for demokrati, menneskerettigheter og forpliktende rettsregler. Vi tror på samarbeid og fri handel.

Russlands brudd på folkeretten og destabiliseringen av Ukraina sprer usikkerhet i Europa.

Samholdet i NATO og den europeiske storfamilien har gjort det mulig å gi Russland et klart svar om at folkerettsbrudd ikke vil lønne seg.

Gjennom økonomisk og annet samarbeid skal vi fortsette å støtte opp under Ukrainas demokratiske kurs.

ISIL og andre ekstremisters brutalitet sjokkerer oss. Den er i ferd med å destabilisere land og regioner i et skremmende omfang, og det forårsaker ufattelige lidelser. Vi skal bidra til å bekjempe ISIL militært, politisk, ideologisk og økonomisk.

Norge skal fortsette å være blant de største humanitære bidragsyterne til Syria. Det er avgjørende at vi bistår nabolandene som tar imot store flyktningstrømmer fra Syria.

Det er spesielt viktig å styrke kapasiteten på utdanning for å hindre at vi mister en generasjon av syriske barn som faller utenfor skolesystemet. Her bidrar Norge betydelig, men det vil være viktig å øke innsatsen ytterligere. «No lost generation» av syriske barn!

De humanitære behovene i verden har økt dramatisk. I dag står vi overfor fire humanitære kriser, definert til nivå 3 av FN. Flere representanter har vært inne på dette på en god og solid måte. Og det er store og udekkede behov. Det må reflekteres i budsjettet, slik at vi kan respondere raskt og effektivt.

Ved å øke den humanitære bistanden slik vi har foreslått både i revidert nasjonalbudsjett, i nysalderingen og i neste års budsjett, er vi bedre i stand til å bidra både i akutte og langvarige kriser. For neste år foreslår vi en økning på 424 mill. kr, til over 3,3 mrd. kr totalt.

Ebolaepidemien har vist at vi må mobilisere også for å forebygge pandemier. Den har også minnet oss om koblingene mellom helse og sikkerhet og mellom langsiktig utvikling og nødhjelp.

Jeg er glad for at det er bred støtte for en kraftig satsing på utdanning. Utdanning er en menneskerett og en betingelse for vekst, utvikling og jobber.

Etter bare ett år har regjeringen styrket utdanningssektoren med 640 mill. kr, fra 1,75 mrd. kr til nærmere 2,4 mrd. kr.

Vi vil også videreutvikle og øke Norges innsats og globale lederrolle for helse med nærmere 3 mrd. kr i støtte neste år.

I tillegg er det verdt å reflektere over at i fjor på samme tidspunkt hadde vi svært begrensede midler avsatt til den globale klimafinansieringen.

I forslaget til regjeringen har vi lagt opp til 200 mill. kr i finansiering til neste år. I Stortinget, i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti, er det lagt på 200 mill. kr. Norge vil bevilge 400 mill. kr neste år, men jeg har også gjort det klart at de fire nærmeste årene vil det minst ligge på dette nivået, 400 mill. kr, slik at vi forplikter oss til 1,6 mrd. kr i den kommende perioden.

Hvis vi ser på de løftene som er gitt både nå i Lima, og de løftene som ble gitt på giverlandsmøtet, ligger Norge helt i toppen, hvis ikke på topp, med dette løftet – sett i forhold til folketall. Jeg tror det er verdt å ta med seg i en debatt hvor det blir fremstilt som om vi kanskje ikke gjør så mye. Vi gjør mye, men behovene er store, så det vil selvsagt fortløpende vurderes om representanten Skei Grande var inne på, hvordan vi skal bidra mer også hvis vi kan få med oss flere.

I tillegg til humanitær bistand, prioriterer vi utdanning, helse og vaksine, næringsutvikling, likestilling, klima og menneskerettigheter.

Utviklingssamarbeidet må gi konkrete resultater for de fattigste. Vi konsentrerer innsatsen om noe færre land, samtidig som vi styrker innsatsen i tolv fokusland. Samtidig understreker vi at denne konsentrasjonen ikke skal omfatte frivillige organisasjoner og humanitær hjelp. Vi vil komme tilbake til Stortinget for å forankre denne viktige prosessen videre.

I nordområdene er Norge er stormakt, og vi har viktige interesser å ivareta.

Det omfattende nordområdediplomatiet og internasjonalt samarbeid i Arktis er viktigere enn noensinne. Vi ser bl.a. frem til å samarbeide med USA, som er påtroppende formannskap i Arktisk råd.

Vi har foreslått nordområdetiltak for nesten 3 mrd. kr i 2015. Det er en økning på godt over en halv milliard kroner, 574 mill. kr, basert på den regnemetode som den forrige regjeringen la til grunn. Jeg er den første til å innrømme at den regnemetoden har sine sider, men det illustrerer i alle fall at det er en vilje til å fortsette satsingen i nord og også øke den.

Vi ser tydeligere enn noensinne at utenrikspolitikk blir innenrikspolitikk. Dette illustreres av epidemier, flyktningstrømmer, terrortrusler og fremmedkrigere, men også gjennom en åpen økonomi og grensekryssende samarbeid.

Det er en styrke for Norge at det er tverrpolitisk enighet om hovedlinjene i utenrikspolitikken, som jeg var inne på.

Budsjettet for 2015 ivaretar både våre langsiktige interesser og gjør oss mer motstandsdyktige i krisetider.

Med dette budsjettet kan vi fortsette å bidra internasjonalt sammen med våre allierte.

Med dette budsjettet kan Norge ta internasjonalt lederskap på sentrale områder, som helse, utdanning og innenfor det humanitære området.

De utfordringene som verden står overfor i 2015 er store, men jeg mener at vi vil vedta et budsjett på Utenriksdepartementets ansvarsområde som er godt tilpasset de geopolitiske utfordringene vi ser, og de humanitære utfordringene som verden opplever.