Innlegg ved lansering av stortingsmeldingen om menneskerettigheter

Sjekkes mot fremføringen

Regjeringen presenterer i dag en melding til Stortinget om menneskerettigheter. Målet er å styrke menneskerettighetsarbeidet i utenriks- og utviklingspolitikken. Det er nødvendig. Og på tide. Det er den første meldingen om dette temaet på 15 år. 

* 

Det er statenes ansvar å beskytte menneskerettighetene. Likevel er menneskerettighetene i dag under press internasjonalt. Vi ser det i alle deler av verden. I Midtøsten. I Afrika. I Latin-Amerika. I Asia. Og også i deler av Europa.

Vi ser at sivile og politiske rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er under press. Det er viktige rettigheter i seg selv, og også avgjørende for gjennomføringen av andre menneskerettigheter.

Det er et økende gap mellom de forpliktelser statene har påtatt seg og etterlevelsen av menneskerettighetene i praksis.

Manglende etterlevelse skyldes ofte manglende evne og manglende systemer for å sikre beskyttelse av rettighetene.

Men det skyldes også manglende vilje. 

Mange stater undergraver aktivt menneskerettighetene. Og i økende grad samarbeider slike stater i internasjonale fora for å svekke systemene vi har etablert for å fremme og beskytte menneskerettighetene.

Derfor kreves det mer av oss. Derfor må vi styrke det multilaterale systemet. Derfor må vi samarbeide mer på tvers av geografi, kultur og religion. Og derfor må vi styrke samarbeidet med det sivile samfunnet.

*

Allianser av land fremholder tradisjonelle verdier og religiøse dogmer for å begrense enkeltindividers rettigheter. De viser til prinsipper om nasjonal suverenitet og ikke-innblanding. Dette er fullstendig uakseptabelt.

Menneskerettighetene er ikke vestlige verdier som vi påtvinger andre. Det er iboende og ukrenkelige rettigheter knyttet til menneskeverdet. Menneskerettighetene er en universell forpliktelse overfor menneskeheten.

Respekt for menneskerettighetene er et mål i seg selv. Kampen for å styrke menneskerettighetene skal gå som en rød tråd gjennom alt Norge engasjerer seg i internasjonalt. Respekt for menneskerettighetene er også et helt avgjørende middel for å oppnå bærekraftig utvikling og global sikkerhet.

Brudd på menneskerettighetene er ofte det første tegnet på at et land går i feil retning. Inn i konflikt og krise.

Respekt for menneskerettighetene skaper trygge rammer for utvikling og vekst.

Derfor skal menneskerettighetene også integreres i og legge premisser for utviklingspolitikken, for sikkerhetspolitikken, for klimapolitikken, for fred- og forsoningsarbeidet og for vår humanitære innsats.

Det er først når alle rettighetene respekteres at menneskerettighetsvernet er fullstendig og reelt. Vi skal derfor føre en bred tilnærming til menneskerettighetene. Samtidig foretar vi klare prioriteringer.

*

Meldingen vektlegger tre satsingsområder

For det første, grunnleggende rettigheter i et åpent og demokratisk samfunn.

Vi ser i dag kraftige tilbakeslag for sivile og politiske rettigheter mange steder i verden. Ytringsfriheten begrenses. Fredelige protester blir slått ned. Handlingsrommet for sivilt samfunn og demokratisk opposisjon innskrenkes. Journalister og menneskerettighetsforkjempere blir truet, arrestert og drept.

For hver eneste som blir drept, blir mange flere truet til taushet. Det skjer i mange land og regioner.

Derfor gir vi særlig prioritet til arbeidet for sivile og politiske rettigheter, individets frihet og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere.

• Vi vil styrke arbeidet for ytringsfrihet, pressefrihet og uavhengige medier (og lage en strategi for dette arbeidet i 2015).
• Vi vil ha en ledende rolle i FN for beskyttelse av menneskerettighets-forkjempere.
• Vi vil bekjempe straffrihet for angrep mot og drap på journalister og menneskerettighets-forkjempere.

Det andre satsingsområdet er rettsstat og godt styresett.

Det er forutsetninger for å ivareta menneskerettighetene. De skal sikre at enkeltindividet er beskyttet mot overgrep fra myndighetene. Det er også avgjørende for bærekraftig utvikling. Mange stater ønsker et velfungerende rettssystem og godt styresett, men mangler institusjonell kapasitet og kompetanse. Slike stater trenger bidrag, og her kan Norge bidra.

• Vi vil bidra med opplæring innen justissektoren i samarbeidsland.
• Vi vil være vertsland for den sjette verdenskongressen mot dødsstraff i 2016.
• Vi vil støtte samarbeidslandenes egen kapasitet til å forebygge og bekjempe korrupsjon.

Det tredje satsingsområdet er vern mot diskriminering og overgrep.

Beskyttelse av minoriteters rettigheter er en lakmustest på demokratiet.

260 millioner mennesker i Asia og Afrika er berørt av diskriminering basert på kaste. Mange av verdens én milliard mennesker med en form for nedsatt funksjonsevne blir diskriminert. Tilsvarende med tros- og livssynsminoriteter. I mange land er urfolk ekskludert fra det politiske, økonomiske og kulturelle livet. I 78 land er homofili kriminalisert. I noen av dem med dødsstraff.

Vi skal motarbeide alle former for diskriminering.

Minoriteter ber ikke om spesielle rettigheter. De ber om at deres rettigheter beskyttes på linje med alle andres. Og vi vet at for utsatte grupper trengs en egen innsats for å oppnå dette.

Vi skal også bidra til å fremme likestilling og sikre barns rettigheter.

Den globale innsatsen mot barnearbeid, barneekteskap og kjønnslemlestelse av jenter skal styrkes. Det henger sammen med vår satsing på utdanning. Få barn ut av arbeid og inn på skolen. Vi vil legge særlig vekt på utdanning for jenter, barn med nedsatt funksjonsevne, de fattigste barna og barn i krise og konflikt.

• Vi vil arbeide for beskyttelse av barn i væpnet konflikt og bekjempelse av vold mot barn.
• Vi vil utarbeide en strategi mot kjønnslemlestelse.
• Vi vil arbeide for universell avkriminalisering av homofili.

*

Oppfølgingen av disse satsingsområdene vil skje på flere nivåer. På det multilaterale nivået gjennom FN. Vi vil være pådrivere for at menneskerettighetene gis prioritet på tvers av organisasjonen. Menneskerettighetspilaren må gis en større andel av FNs samlede ressurser.

Det er uakseptabelt at FNs høykommissær for menneskerettigheter kun mottar 3 prosent av FNs regulære budsjett. Dette må økes vesentlig. Fordi menneskerettighetene er grunnleggende. Men også fordi menneskerettighetene gir utvikling og hindrer konflikt.

Vi vil støtte FNs generalsekretærs initiativ Human Rights Up Front, som skal bidra til at menneskerettighetene integreres i hele FNs arbeid. Vi skal være en sterk støttespiller for FNs spesialrapportører. Det er viktig å sikre deres uavhengighet. Og de må få adgang til å gjennomføre landbesøk i alle land.

Effektive overvåkningsmekanismer på multilateralt nivå gir bedre gjennomføring på landnivå.

Vi vil fremme klare kriterier for land som søker medlemskap i FNs menneskerettighetsråd. Et minimum må være at medlemmene selv aksepterer besøk fra spesialrapportører som ønsker å komme.

Og vi vil styrke lands evne og kapasitet til å følge opp sine forpliktelser og anbefalinger fra FNs landhøringer (UPR).

På det regionale nivået vil vi arbeide aktivt i Europarådet og OSSE for å fremme regjeringens satsingsområder. Vi vil også arbeide for å styrke det sivile samfunnets stemme på disse arenaene. Vi vil også styrke kunnskap, kontakt og samarbeid med relevante regionale organisasjoner og mekanismer i andre deler av verden.

Andre regioner har mye å hente fra de systemene og mekanismene vi har etablert i Europa.

Bilateralt skal norske myndigheter fremme respekt for menneskerettighetene overfor alle land. Samtidig vil regjeringen være særlig engasjert i land som mottar mye bistand, i land der det skjer grove brudd på menneskerettighetene, i land med et stort norsk næringslivsengasjement og i sårbare stater.

*

Menneskerettighetene går til kjernen av ulike politikkområder, ikke minst utviklingspolitikken. Utviklingspolitikken skal være menneskerettighetsbasert, fordi dette gir bedre resultater. Mer utvikling. Regjeringen vil styrke mottakernes evne til selv å skape varig, bærekraftig økonomisk vekst og demokratisk utvikling.

Vi vil stille tydelige krav til våre samarbeidsland om at de skal etterleve sine inngåtte menneskerettighetsforpliktelser. Vi forventer vilje til fremgang på menneskerettighetsfeltet. Vi forventer vilje til fremgang innen demokrati og rettsstat. Utviklingen på disse områdene vil ha betydning for om og hvordan Norge bidrar med økonomisk støtte. Norsk bistand skal ikke kompensere for dårlig politikk lokalt. Norsk bistand skal understøtte positive endringer i samarbeidsland.

*

Norsk næringsliv som er aktivt ute bidrar i betydelig grad til økt inntektsgrunnlag og økonomisk utvikling. Bare i Afrika omsetter norske virksomheter for 60 milliarder kroner hvert år. Det er omtrent det dobbelte av et årlig bistandsbudsjett. Verden trenger flere og bedre jobber for å sikre at veksten blir inkluderende, bærekraftig, og at den bidrar til demokratisk utvikling. Et ansvarlig næringslivsengasjement kan øke respekten for menneskerettighetene.

Vi vil videreføre Norges ledende rolle for gjennomføring av FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv.

*

Det sivile samfunnet – dere – spiller en stadig viktigere rolle i menneskerettighetsarbeidet. Både som pådrivere og som vaktbikkjer. Deres bidrag er avgjørende for å drive frem juridiske og politiske reformer i protest mot marginalisering og undertrykkelse. Dere avdekker brudd på menneskerettighetene. Dere en viktig kilde til informasjon for norske utenriksstasjoner.

I mange land bidrar det sivile samfunnet til drift av sykehus, skoler og sosiale tjenester. Dere gir også betydningsfulle bidrag i humanitære kriser. Derfor er det meget bekymringsfullt når handlingsrommet for det sivile samfunnet blir innskrenket.

Regjeringen vil styrke samarbeidet med sivilsamfunnet i våre samarbeidsland.

Vi vil også legge stor vekt på samarbeid med sivilsamfunnet i internasjonale fora.

Det er avgjørende at deres stemme blir hørt i slik sammenheng.

Med denne meldingen setter regjeringen menneskerettighetene i første rekke også i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Det skal være vårt Human Rights up Front initiativ. Ingen skal være i tvil om at Norge er et land som tar menneskerettigheter på alvor.

Til slutt vil jeg takke de om lag 40 organisasjonene som fremmet til sammen nærmere 400 forslag til prioriterte tiltak for denne meldingen. Deres innspill har vært viktige for utviklingen av meldingen. Og dere er viktige for oss i oppfølgingen av meldingen.

Jeg ser frem til videre samarbeid.