Krafttak for utdanning

Over 50 millioner barn er uten skolegang. Prognoser viser at dette tallet vil øke til over 70 millioner i 2015. Hvorfor? Kraftig befolkningsvekst, fortsatt stort behov for finansiering og manglende prioriteringer i utviklingsland, er blant årsakene.

Regjeringen vil være i front for å finne løsningene i et globalt fellesskap. Verden kan ikke være passiv til at hele generasjoner av barn og unge nektes den mest grunnleggende forutsetningen for vekst og utvikling. Når barn ikke får utdanning, krenkes en viktig menneskerettighet, og det åpner for andre menneskerettighetsbrudd som barneekteskap og slavearbeid. Disse barna frarøves muligheten til å bidra til samfunnsutvikling og vekst. Fattigdomsraten i lavinntektsland ville vært redusert med 12 prosent dersom alle barn hadde kunnet lese, ifølge FN.

Utdanningsbistand ble nedprioritert av den rødgrønne regjeringen. Vi brukte første anledning til å snu denne trenden, da Stortinget godkjente budsjettet for 2014 med en økning på 15 prosent til utdanning. Vi vil prioritere dette området høyt hele perioden.

Arbeidet skal gjøres mer effektivt og resultatorientert, og rettes mot områder der endringer er mulig. Barn som opplever krig og konflikt er blant dem vi må prioritere, fordi det er spesielt disse barna som mister muligheten til skolegang. Tilgang til utdanning for alle er det grunnleggende målet, men innsatsen skal spesielt rettes mot jenter. Jenters utdanning har store ringvirkninger på andre områder, ikke minst helse. Og vi må jobbe for høyere kvalitet i undervisningen. Det er uakseptabelt at 250 millioner barn i verden verken kan lese eller skrive når de begynner i fjerde klasse.  Vi vil være innovative. Ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan bidra til bedre kvalitet og økt tilgang til utdanning.

Dersom vår utdanningsbistand skal gi gode resultater, må vi sikre nasjonalt eierskap. Vi vil kreve at landene som har en viss økonomi på plass, tar ansvar for egen ressursmobilisering og for borgernes rett til sosiale tjenester, slik at avhengigheten av ekstern finansiering minskes. Bidragene fra givere må brukes i partnerskap med andre givere, sivilt samfunn og privat sektor. Slik kan de positive virkningene av våre bistandsbudsjetter mangfoldiggjøres.

Det finnes mange og viktige områder i utviklingspolitikken - men få er så sentrale som utdanning. Og vi vet at innsatsen nytter: Antall barn som ikke går på skolen er redusert med 45 millioner på ett tiår, og i dag går ni av ti barn på skolen. Vi er ikke i mål før alle barn har en trygg og god skole å gå til.