Menneskerettigheter må øverst på dagsorden

Vi opplever økt press på menneskerettighetene internasjonalt. For første gang på 15 år la regjeringen i går frem en stortingsmelding om menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken. Med dette markerer regjeringen at vi skal trappe opp innsatsen for å beskytte folks rettigheter, i lys av de stadig mer komplekse utfordringene verden står overfor.

Etter Verdenserklæringen om menneskerettigheter av 1948 er det blitt vedtatt en rekke erklæringer og forpliktende konvensjoner som utdyper menneskerettighetsvernet. Mye av dette ser bra ut – på papiret. Problemet er at rettighetene respekteres i svært varierende grad. Rettigheter er lite verdt hvis de ikke omsettes til handling og frihet for mennesker som forsøker å skape seg verdige liv.

Hovedutfordringen i dag er derfor å bidra til at stater faktisk overholder sine menneskerettighetsforpliktelser. Her vil regjeringen søke et bredt samarbeid med de mange organisasjonene og institusjonene i Norge som har innsikt i og jobber med disse problemstillingene.

Under press

Fattigdom, konflikt, epidemier og klima- og miljøutfordringer påvirker menneskerettighetssituasjonen i stadig større grad. Ekstremisme og terror fører til store humanitære lidelser og overgrep som utfordrer grunnleggende rettigheter som retten til liv og forbudet mot tortur, slik vi ser blant annet i Syria. Kvinner, barn og utsatte minoriteter blir ofte hardest rammet.

Rettsstaten står svakt i mange land, og spesielt folks sivile og politiske rettigheter blir oftere utfordret. Fredelige protester blir slått ned på, ytringsfriheten begrenses og sensur av mediene er utbredt. Journalister og menneskerettighetsforkjempere utsettes for trusler, forsvinninger og drap. 125 millioner jenter er utsatt for kjønnslemlestelse og hvert år blir over 14 millioner jenter tvangsgiftet.

Tradisjonelle verdier og religiøse dogmer brukes i økende grad som argument for å innskrenke enkeltmenneskers frihet. Stadig flere land engasjerer seg aktivt gjennom strategiske allianser, gjerne på tvers av regioner og religiøse og politiske skillelinjer, for å få gjennomslag for restriktive tolkninger av menneskerettighetene, for eksempel når det gjelder kvinners rett til å bestemme over eget liv og helse.

Også i våre nærområder er det grunn til bekymring. Norges forhold til Russland er påvirket både av destabilisering av Øst-Ukraina og av den innenrikspolitiske utviklingen i landet. Den har i de siste årene gått i en mer autoritær retning, med strengere lover som rammer blant andre sivilsamfunn og seksuelle minoriteter.

Trusler og drap

Det er heldigvis ikke et ensidig bilde. Det er også fremgang å vise til i alle deler av verden. Dette er takket være blant annet innsatsen til modige menneskerettighetsforkjempere. Ofte med betydelig personlig risiko, forsvarer de andres rettigheter og gir stemme til de sårbare og marginaliserte. Fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthis arbeid for barns rettigheter har også gitt dem fiender i sine hjemland. FN og Norge har uttrykt sterk bekymring for at menneskerettighetsforkjempere i økende grad blir utsatt for trusler, vold og drap, og for manglende straffeforfølgelse av de ansvarlige.  

Regjeringen vil fortsette å ta et sterk internasjonalt lederskap for beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere.

Tre hovedprioriteter

Regjeringen vil prioritere tre områder som henger sammen, og som underbygger demokrati, rettsstat og menneskerettigheter:

1. Individets frihet og medbestemmelse – innsats for ytringsfrihet, tros- og livssynsfrihet, menneskerettighetsforkjempere, uavhengige medier og retten til utdanning.
2. Rettsstat og rettssikkerhet – om kamp mot dødsstraff, utvikling av rettferdige rettssystemer, beskyttelse av personvernet og privat eiendomsrett, og bekjempelse av korrupsjon.
3. Likeverd og like muligheter – styrke kvinner og barns rettigheter, retten til helse og mat, motarbeide diskriminering av utsatte grupper inkludert tros- og livssynsminoriteter, urfolk, personer med nedsatt funksjonsevne og seksuelle minoriteter.

Holdes ansvarlig

Regjeringen vil ta økt ansvar for å gjøre avstanden mellom etablerte internasjonale menneskerettighetsnormer og etterlevelse på landnivå mindre. Dette vil også ha konsekvenser for vår utviklingsbistand. Vi vil holde mottakere av norsk bistand ansvarlige for å etterleve sine inngåtte menneskerettighetsforpliktelser, og alvorlige brudd vil få konsekvenser for samarbeidet.

Det er gledelig at generalsekretær Ban Ki-moon har løftet forsvaret av menneskerettighetene høyt på agendaen. Norge skal være blant dem som fører an i arbeidet for at FN skal sette menneskerettighetene først, i alle deler av sitt virke.

I sum betyr dette at respekten for menneskerettighetene skal integreres i alle deler av vår utenriks- og utviklingspolitikk. Vi skal være samstemte. Der vi støter på dilemmaer, skal det være tydelig at Norge er en sterk forsvarer av menneskerettighetene.