Syria - fra vondt til verre

Det haster med en politisk løsning i Syria. Bare det kan sette en stopper for de enorme lidelsene og ødeleggelsene landet og befolkningen utsettes for.

Historien vil felle en hard dom over det internasjonale samfunnet dersom den humanitære katastrofen i Syria får fortsette å utvikle seg. Over ni millioner mennesker har akutt behov for mat, medisiner og helsetjenester. Nesten halvparten av dem er barn. I store områder hindrer de krigførende partene den humanitære hjelpen i å komme frem. Ifølge FN er 245.000 mennesker fanget i krigen, ute av stand til å få mat utenfra. De blir langsomt sultet ut.

Krigen føres med en sjokkerende brutalitet, uten respekt for humanitære prinsipper.

Det siste året har strømmen av flyktninger til nabolandene firedoblet seg. Om lag 2,3 millioner mennesker har flyktet fra landet. Rundt 6,5 millioner er internt fordrevne. Det er mer enn tre ganger så mange som for ett år siden.

Effektene av krigen har for lengst nådd Syrias naboland, blant annet gjennom enorme flyktningestrømmer. Helse- og utdanningssystemene i Libanon og Jordan er på bristepunktet. Flyktningenes nærvær skaper spenninger i nabolandene. Vi ser en farlig regional destabilisering, og radikale islamister er blitt en reell maktfaktor.

Materielt har krigen revet i stykker det som var et mellominntektsland. Syrias bruttonasjonalprodukt (BNP) er halvert. Over halvparten av familiene lever nå under fattigdomsgrensen. Infrastrukturen i landet - som før krigen tok imot flyktninger fra andre land og som hadde et godt helsevesen og et fungerende skolesystem - er rasert. Nå er to av fem sykehus ute av drift. I noen områder har halvparten av legene flyktet. To millioner barn får ikke skolegang, og traumatiseres av krigens redsler.

Vi står i fare for å miste en generasjon av Syrias barn.

Når krigen snart går inn i sitt fjerde år, er utsiktene dystre. FN antar at det trengs 6,5 milliarder dollar for å møte de massive humanitære behovene i 2014. Norge lovet i forrige uke å bidra med 460 millioner kroner. Til sammen har Norge bevilget 1,3 milliarder kroner, og er dermed sjette største donor til Syria og nabolandene.

Humanitær hjelp nytter. Det utgjør forskjellen mellom liv og død, håp og desperasjon for millioner av syrere. Men det avgjørende er å få slutt på volden. Det finnes ingen militær løsning i denne krigen. Partene må komme til forhandlingsbordet og finne en politisk løsning.  Begynnelsen på en slik prosess kan vi få med Genève II-møtet denne uken.

FNs og Den arabiske ligas spesialrepresentant for Syria, Lakhdar Brahimi, har i tett samarbeid med USA og Russland, invitert partene til fredssamtaler i Montreux, 22. januar. Norge sammen med 30 andre land er også invitert til konferansen. Partene skal etter planen fortsette forhandlinger 24. januar i Genève.

Det første målet må være en umiddelbar våpenhvile. Tillitsskapende aktiviteter, som løslatelse av fanger, lokale våpenhviler og bedret tilgang for humanitær bistand, kan bidra til å bedre klimaet mellom partene, noe som er helt nødvendig. Det er likevel ingen tvil om at avstanden er stor.

Derfor kreves det at det internasjonale samfunn står sammen for å presse partene til å stanse volden. Neste steg må være å drive frem en politisk prosess som kan lede til en varig løsning for Syria.

Norge vil bidra til et mer demokratisk og inkluderende styresett i Syria, der befolkningen har en reell mulighet til å påvirke sin egen situasjon og fremtid. Vi støtter arbeidet for en mest mulig representativ opposisjon. For eksempel bør både kvinner og Syrias mange minoriteter inkluderes i prosessen.

Norge står i fremste rekke i arbeidet for en politisk løsning på Syria-konflikten. Vi støtter Lakhdar Brahimis arbeid for en forhandlingsløsning, gjennom vår støtte til kvinners og det sivile samfunns aktive bidrag til forhandlingene. Vi har påtatt oss et tungt ansvar i arbeidet med ødeleggelse av Syrias kjemiske våpen. Vårt humanitære engasjement vil fortsette med uforminsket styrke, inkludert støtten til stabilisering av nabolandene.

Syrias humanitære krise er den verste vi har sett i dette århundret. Jeg er dypt bekymret for barn, kvinner og menn som er fanget i krigens vold. De fortjener menneskeverd og fred. Rapporter og statistikk fra krigen danner et mørkt bakteppe for Genève-II møtet. Det hviler et stort ansvar på konfliktens parter.