Nordområdene. Store muligheter – stort ansvar

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. I nord møtes utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. For å kunne gripe mulighetene i nord må vi stå på for solide internasjonale rammer. Vi må også ta vår egen nordområdepolitikk ett skritt videre gjennom å skape næringsutvikling basert på vår kunnskap og ekspertise. 

Nordområdene står sentralt når jeg møter Sergej Lavrov i Moskva i morgen. Samtidig deltar statsministeren på den store Arctic Frontiers konferansen i Tromsø.

Norges rolle som ledende forsknings- og utdanningsnasjon i Arktis skal styrkes. Kunnskap er nøkkelen for å øke norsk konkurransekraft. Derfor er støtten til forskning i statsbudsjettet økt med 320 millioner kroner i 2014. Vi skal være best på kunnskap om nord.

I vårt samarbeid i nordområdene trenger vi særskilt kompetanse. Denne kompetansen benytter vi i dialogen både med våre nære naboer i Europa, men også med de nye asiatiske observatørene i Arktisk råd. Fordi vi er forutsigbare i vår politikk og forvalter våre nordområder på en god måte, blir vi lyttet til. Kunnskap og kompetanse gjør oss til en sentral samarbeidspartner i nord.

Vi har høstet av landet og havet i nord i århundrer. I dag er Nord-Norge en region i vekst og fremgang, preget av optimisme og fremtidstro. Vi har et av verdens beste systemer for fiskeriforvaltning og vi vil legge til rette for å utvikle nye sjømatnæringer. Nord-Norge er av økende betydning som petroleumsregion, der de største utfordringene er knyttet til tilgang på arbeidskraft og kompetanse.

Ved å styrke koblingen mellom kunnskap og næringsliv vil vi ta nordområdepolitikken ett skritt videre. Målet er en resultatorientert nordområdepolitikk, der vi legger til rette for sterke næringsklynger og for at forskning i større grad skal resulterer i kommersielle ideer. En kunnskapsbasert næringssatsing skal bidra til økt verdiskaping og bærekraftig utnyttelse av naturressursene. Viktige satsningsområder er petroleumssektoren inkludert leverandørindustrien, sjømatnæringen, maritim sektor, mineralnæringen, reiseliv og romvirksomhet. Ambisjonen må være at nordområdene blir en av de mest innovative, kunnskapsbaserte vekstregionene globalt. 

God infrastruktur i nord er viktig både for folk og næringsliv. Vi har sett en stor økning i trafikken over den norsk-russiske grensen, ikke minst etter at ordningen med grenseboerbevis ble innført. Vi jobber nå for en utvidelse av grenseboerordningen og økt samhandel. 

For å kunne gripe mulighetene i nord, er de internasjonale rammene avgjørende. Arktis fremstilles av noen som et juridisk tomrom hvor land kappes om ressurser. Dette er feil. I et globalt perspektiv er det den store graden av enighet og de solide rammene for samarbeidet i Arktis som bør fremheves.

Det foregår ikke noe militært kappløp i nord. Økt sivil og militær kapasitet er nødvendig for å ivareta det ansvar en kyststat i har et område med økende aktivitet. De største utfordringene i Arktis er knyttet til endringene i klima og miljø og økt næringsvirksomhet. Vi ønsker derfor å styrke samarbeidet med de arktiske statene ytterligere, på miljø og bærekraft, beredskap og næringsutvikling.

I nord møtes utenriks- og innenrikspolitikken. Er vi gode på hjemmebane blir vi relevante samarbeidspartnere ute. Utenrikspolitikken legger rammene for en balansert utvikling i nord. Vi må sammen gripe de enorme mulighetene vi har i nord. Derfor er nordområdesatsingen et ansvar for hele regjeringen og en satsing for hele landet.