Introduksjon og innlegg på NGO-møte

Sjekkes mot fremføringen

Kjære statsminister Solberg,
kjære representanter for sivilt samfunn.

I dag skal vi snakke om ikke bare FNs tusenårsmål etter 2015, «bærekraftsmålene», men også hvordan vi skal utnytte de 692 dagene som står igjen før fristen går ut for de eksisterende Tusenårsmålene.

Regjeringen legger stor vekt på arbeidet med FNs tusenårsmål. Statsminister Erna Solberg har, som dere vet, blitt utpekt av FNs generalsekretær til å lede FNs pådrivergruppe for tusenårsmålene, sammen med Rwandas president Kagame.

Vi er svært glad for at statsministeren er her i dag for å dele dine erfaringer og videre planer for arbeidet.

Millenniumsmålene er blant FNs aller mest vellykkede prosjekter noen sinne. Ved å definere en klart definert, konkret handlingsplan, med målbare resultater, har vi fått et prosjekt en hel verden har jobbet for. Og vi har nådd langt. Verdens fattigdom er halvert fem år før fristen gikk ut.

Nå må vi gjøre et krafttak for å nå lengst mulig før fristen for Tusenårsmålene går ut. Og vi må planlegge for neste fase. Sette oss nye, konkrete og målbare tusenårsmål – som bygger videre på det vi har oppnådd.

Møtet i dag er et viktig ledd i dette arbeidet. Vi skal ha en dialog om norske posisjoner og prioriteringer og ikke minst få deres innspill til det videre arbeidet.

Men aller først, vi ser fram til å høre dine refleksjoner - statsminister Erna Solberg.

***

(Utenriksministerens innlegg etter statsministerens)

Regjeringen legger stor vekt på å støtte FNs arbeid med Tusenårsmålene og de utviklingsmål som skal komme etter 2015. FN forblir en sentral søyle i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

FN-arbeidet med nye, «post-2015» mål har pågått lenge. Det har vært en positiv og inkluderende prosess. Det har vært holdt brede konsultasjoner med det sivile samfunn i nord og sør, også her i Norge. Dere i NGO-miljøet har gjort en kjempejobb og bidratt til at mer enn «One Million Voices» er blitt hørt. Det er nytt, og det er flott.

Rio+20-konferansen i 2012 vedtok at det skal lages nye mål for bærekraftig utvikling etter 2015, som skal se miljø og utvikling i sammenheng, og gjelde for alle land. Dette er også nytt. En arbeidsgruppe i FN drøfter nå forslag til slike «bærekraftmål» (SDGs).

På høynivåmøtet i FNs generalforsamling sist september ble det slått fast at det skal utformes ett, enhetlig, sett nye mål der fattigdomsutryddelse og bærekraftig utvikling sees som en og samme sak. Det var viktig å få enighet om dette.

De nye målene skal vedtas på et FN-toppmøte i New York høsten 2015. Forhandlingene vil foregå under neste års generalforsamling. Vi vil jobbe intensivt i flere fora, i nær dialog med dere i sivilsamfunnet og likesinnete land i nord og sør, for å sikre at våre felles prioriteringer er på plass når det nye rammeverket skal vedtas i 2015.

Hvorfor er dette «post-2015» arbeidet så viktig?

For det første: De nye målene vil bli et globalt rammeverk som påvirker prioriteringer, planlegging og finansiering av bærekraftig utvikling for de neste 15 årene.

For det andre: Post-2015 prosessen etablerer en global arena for demokratisk deltagelse, der borgere og sivilsamfunn er med i utforming av fremtidens utviklingsmål.

Dette er i tråd med regjeringens politikk, med vektlegging av åpenhet, godt styresett, demokrati og menneskerettigheter. Dette må bli bærebjelker i de nye bærekraftmålene.

Det dreier seg om sosiale og økonomiske rettigheter: mat, helse, utdanning - «freedom from want». Men det dreier seg også om sivile og politiske rettigheter: ytringsfrihet, frihet fra tortur, fravær av vold mot kvinner – «freedom from fear». Det blir en krevende å få dette på plass i bærekraftmålene. Men ikke umulig!

Som statsministeren sa, er vår første prioritet å fullføre Tusenårsmålene innen 2015. Over én milliard mennesker lever fortsatt i ekstrem fattigdom. Vår ambisjon er å utrydde fattigdom før 2030. Og det er mulig!

Her står helse og utdanning helt sentralt. Vi må bidra til at alle gutter og jenter ikke bare går på skole, men også lærer å lese, skrive og regne; og vi må legge mer vekt på videregående og yrkesutdanning i de nye målene. Vi vil jobbe for barne- og mødrehelse, herunder ernæring, og mot sykdommer som malaria, tuberkulose og hiv/Aids.

Utdanning og helse skaper grunnlaget for å få arbeid og økonomisk utvikling. Vi må også støtte sårbare grupper, som personer med funksjonshemming. Vi må bekjempe diskriminering, og fremme likestilling for kvinner og jenter, i bærekraftmålene: innsats mot barneekteskap, kjønnslemlestelse og vold mot kvinner vil være viktig her.

Vi vil satse særlig på utdanning for jenter, og arbeide med utviklingslandene, med FN-organisasjonene - Unesco, Unicef, Verdensbanken - så vel som NGO og andre som er engasjert.

Dessuten vil vi jobbe for å få på plass mål basert på FNs initiativ Bærekraftig Energi for Alle (SE4All). Her spiller Norge en ledende rolle, og vi vil samarbeide med partnerland som Mexico og Tanzania for å fremme denne «missing MDG».

Alt dette er forutsetninger for fattigdomsbekjempelse, så vel som mål i seg selv.

Og det handler om grunnleggende menneskerettigheter, og godt styresett.

Godt styresett er en forutsetning for bærekraftig utvikling. Rettsstat, åpenhet og forutsigbarhet er nødvendig for næringslivets investeringer, handel og økonomisk vekst. Konkrete tiltak mot korrupsjon og kriminalitet er påkrevet. Vi ser frem til innspill fra dere på dette viktige området.

Et av de viktigste, og krevende, områder knyttet til post-2015 prosessen, er finansiering.

Finansiering vil være en forutsetning for implementering av bærekraftmålene – og vil kunne være avgjørende for å få enighet om et meningsfylt målsett i 2015.

Og det er nettopp her Norge nylig er bedt om å spille en sentral rolle. Sammen med Guyana skal vi lede det diplomatiske arbeidet med å forhandle frem enighet om opplegg og forberedelser for en ny Finanseringskonferanse for utvikling.

Dette blir spennende og krevende. Generalforsamlingen vedtok at en finanskonferanse skal holdes. Men medlemslandene har ulike syn på om den skal holdes før eller etter toppmøtet høsten 2015 der de nye målene skal vedtas.

Når Norge er blitt tildelt denne nøkkelrollen, er det fordi vi har stor troverdighet i FN. Fordi vi har erfaring og har vist resultater fra tilsvarende prosesser, som foran Johannesburg og Doha-konferansen. Og vi har ressurser, diplomatiske og finansielle.

Finansering er et nøkkelelement i post-2015-agendaen – og i det «Globale Partnerskap» som må ligge til grunn for de nye bærekraftmålene.

Partnerskap for bærekraftig utvikling må også i økende grad omfatte privat sektor, næringsliv og sivile samfunn. Såkalte «private-public partnerships» har vært av sentral betydning for både finansering og implementering av Tusenårsmålene. Privat sektors engasjement en forutsetning for å sikre vekst og finansiering av tjenester.

ODA (Official Development Assistance) vil fortsatt være viktig, særlig for sårbare og konfliktrammede land, der vi vil finne en stadig økende andel av de fattige. Bistand bør også være en katalysator for næringslivsengasjement i land der markedspotensialet men også risikoen er betydelig.

Våre posisjoner og prioriteringer kan i korthet oppsummeres slik:

Hovedmålet er å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. For å få det til må verden enes om konkrete mål og mobilisere tilstrekkelig vilje og ressurser etter 2015.

Vi må bygge på Tusenårsmålene, og lage mål som omfatter de miljømessige, sosiale og økonomiske sider ved bærekraftig utvikling, slik det var enighet om i Rio+20.

Menneskerettigheter må gjennomstrømme alle bærekraftmålene. Miljø og klima må være helt sentrale tverrgående tema.

Og vi må bidra til at de nye utviklingsmålene blir transformative:

• de må løfte også marginaliserte grupper, og «leave nobody behind»;
• de må fremme økonomisk omforming for arbeidsplasser og vekst;
• og de må bygge opp under rettstat, menneskerettigheter og ansvarlige institusjoner.

Ikke minst: utviklingslandene må føle eierskap til bærekraftmålene, slik at de kan virke politisk mobiliserende på samme måte som Tusenårsmålene har vært det. Vi vil bruke vår diplomatiske og faglige ekspertise til å bygge broer og allianser med land i sør.

Det engasjementet vi ser fra dere i det sivile samfunn her i landet er en stor oppmuntring og inspirasjon for oss i regjeringen, som vi tar med oss ut i verden.