Sør-Sudan på randen av en katastrofe

Konflikten i Sør-Sudan er Afrikas mest alvorlige krise. Det som startet som en politisk maktkamp har endt i en blodig konflikt. Hundretusener er allerede drevet på flukt. Uten snarlig handling kan millioner av mennesker rammes av hungersnød.

Ansvaret for krisen hviler tungt på partene i Sør-Sudan. Det internasjonale samfunnets forhåpninger til verdens yngste land er gjort sørgelig til skamme. Optimismen fra selvstendighetsfeiringen er blitt erstattet av et nytt mareritt for en befolkning som allerede har lidd for mye.

Sør-Sudan har gode ressurser fra naturens side. De har god landbruksjord og tilgang til vann til både irrigasjon og strømproduksjon. Landet har også betydelige oljereserver. Selv om oljen gir et høyere BNP per innbygger enn nabolandene på Afrikas Horn har Sør-Sudan liten erfaring i å forvalte oljeinntektene. Inntektene har dessverre dannet grunnlaget for en utbredt korrupsjonskultur. Kampen om kontroll med ressursene er en av årsakene til den nye konflikten i landet.

Norske organisasjoner, enkeltpersoner, næringsliv og regjeringer har i tiår bidratt til utvikling og humanitær bistand til Sør-Sudan. Kirkens Nødhjelp har alene vært der i over 40 år. Norge har de senere år bidratt tungt, blant annet til oppbyggingen av en moderne oljeforvaltning i Sør-Sudan.

Krigshandlingene som startet i desember førte til en omfattende diplomatisk offensiv for å hindre konflikten i å eskalere. Nabolandene engasjerte seg gjennom den regionale samarbeidsorganisasjonen IGAD med Etiopia i en ledende rolle. Norge satte alle krefter inn i samarbeidet med USA og Storbritannia i den såkalte Troikaen. Jeg besøkte selv Sør-Sudan i slutten av januar og snakker jevnlig med både regionale ledere og mine kollegaer i Troikaen. Målet er å stoppe krigshandlingene og finne frem til en forhandlingsløsning.

Våpenstillstandsavtalen inngått i slutten av januar brytes av begge parter. Både regjeringen og opprørerne - under ledelse av tidligere visepresident Riek Machar - synes å tro på en militær løsning. Kampene bærer preg av ønsket om å posisjonere styrkene forut for regntiden som snart begynner. Mens krigen raser, lider sivilbefolkningen. Over 800.000 er på flukt internt i landet og om lag 250.000 har flyktet til nabolandene. Omlag 80.000 har søkt tilflukt i FN-leire.

Den pågående krisen kan i løpet av måneder gå over i en humanitær katastrofe. Hvis krigen fortsetter inn i regntiden kan dette ramme jordbruksproduksjonen hardt. Dette kan igjen føre til en hungersnød som, ifølge FN, kan komme til å omfatte over syv millioner mennesker eller over 75 prosent av landets befolkning.

Norge legger derfor om bistanden for å kunne møte krisen og hindre de verste effektene av hungersnøden. Vi øker de humanitære bidragene slik at befolkningen i Sør-Sudan, inkludert flyktningene i nabolandene, får dekket sine grunnleggende behov. Vi kan ikke la Sør-Sudans lederes uansvarlighet og manglende vilje til å skape fred, gå utover landets befolkning.

I samarbeid med FN, Sør-Sudans naboland, Den afrikanske union, våre partnere i Troikaen og norske organisasjoner, vil vi søke løsninger som kan stoppe krigshandlingene. Vi kan ikke sitte stille og se på at landets oljepenger brukes til en ny krig og at det som er bygget opp siden selvstendigheten rives ned.

Folket i Sør-Sudan ønsker fred. Vi vil støtte krefter som arbeider for fred og forsoning for å gi det sørsudanske folk en ny sjanse til økonomisk og sosial utvikling. Landets ressurser må komme befolkningen til gode. Norske organisasjoner gir viktige bidrag. En snarlig fredsavtale mellom de stridende partene og en forsoningsprosess med aktiv deltakelse av det sivile samfunn i Sør-Sudan er helt nødvendig for at landet skal kunne stake ut en ny politisk kurs. Norge og det øvrige internasjonale samfunn vil stå klare til igjen å samarbeide med Sør-Sudan for å forbedre befolkningens livssituasjon.

FN vil i april revurdere mandatet til FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan (Unmiss). Vi støtter denne prosessen, der etableringen av en overvåkingsmekanisme for våpenstillstandsavtalen inngår. En robust overvåkingsmekanisme er helt avgjørende for den videre prosessen frem mot en fredsavtale.

Men nå og i de nærmeste månedene gjelder det å redde liv; forhindre at flere barn og uskyldige sivile dør på grunn av deres lederes uansvarlighet og manglende omtanke for sitt eget folk.