Regjeringen øker bistandsbudsjettet

«Et svik mot de fattigste», skriver Dagbladet på lederplass 5. november om regjeringens forslag til statsbudsjett. Vi opplever nå den største flyktningkrisen i verden og Europa siden andre verdenskrig. Med et anslag på minst 33.000 flyktninger og asylsøkere til Norge neste år, er regjeringen nødt til å foreta store omprioriteringer. Vi foreslår å øke bistandsbudsjettet med 1,2 milliarder kroner til 34,8 milliarder kroner. Av dette foreslår vi å bruke 7,3 milliarder kroner til å hjelpe flyktninger det første året de er i Norge.

Der er fortsatt 27,5 milliarder kroner igjen til øvrige bistandstiltak. Norge er ett av svært få land i verden som gir en prosent av BNP til bistand og vi er det landet i verden som gir mest bistand per innbygger. I lys av de mange store humanitære krisene i verden i dag, foreslår vi å øke den humanitære innsatsen med én milliard kroner for 2016. Vi øker også støtten til satsingsområder som utdanning og helse i sårbare land. Dette er viktige tiltak ikke minst for å forebygge nye kriser. Satsingene følger i stor grad hovedlinjene i budsjett jeg la frem i begynnelsen av oktober, så å hevde at regjeringen ikke prioriterer i disse krevende spørsmålene faller på sin egen urimelighet.

Vi må også huske at utviklingsbistand ikke er løsningen på alle problemer i fattige land. I 1990 utgjorde bistand 63 prosent av alle kapitalstrømmer til lav- og lavere mellominntektsland. I 2013 var denne andelen redusert til 21 prosent. Det er utelukkende positivt at land blir mindre avhengige av bistand og lykkes med øke sin økonomiske utvikling gjennom virkemidler som næringsliv, arbeidsplasser og skatteforvaltning.

Verden endrer seg og mye tyder på at Norge vil få et økende antall flyktninger og asylsøkere i årene som kommer. Også bistandsorganisasjoner må tilpasse seg endringer og prioritere tiltak som gir maksimal effekt for menneskene de vil hjelpe. Jeg ser frem til en tett dialog med norske bistandsaktører om hvordan vi best kan bistå mennesker på flukt.