Vi har en krevende situasjon

Denne uken er alle norske ambassadører i Norge på sitt årlige møte. Samtidig står Europa overfor et alvorlig trusselbilde, som sammen med andre globale endringer skaper en krevende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon.

Borgerkrigene i Syria, Irak, Sør-Sudan og Libya fører til ufattelige lidelser. Isil okkuperer store landområder og sjokkerer stadig med sin brutalitet. Antallet drepte i konflikter øker, og aldri før har flere vært på flukt fra sine hjem. Både EUs og Norges grenser utfordres av økende migrasjon.

Og utviklingen i Russland og russisk utenrikspolitikk fortsetter å spre usikkerhet gjennom Europa.

Hvordan svarer vi på de nye utfordringene?

Alvoret gjør at mange roper alarm, mener kaos er uunngåelig og vinker farvel til den internasjonale orden. Det er det heldigvis ikke grunnlag for.

For det første har verdens nasjoner faktisk ganske god trening i å håndtere kriser og alvorlige trusler. Vi må ikke overdrive hvor robust orden som eksisterte under den kalde krigen. Og tiårene etter 1990 var løfterike, men også svært turbulente.

For det andre er det fortsatt mye positivt som skjer, som skaper utvikling og som bringer verden fremover. Alt fra konkrete politiske fremskritt på Cuba, i Colombia og i forhandlingene med Iran – til finansiering for utvikling og nye globale bærekraftsmål. Tenk hvor mange som har fått et bedre liv og økte muligheter som følge av globalisering og økonomisk vekst. Tenk på den omfattende veven av internasjonale institusjoner og avtaler som stadig utvikles for å løse felles problemer mellom land. Tenk på hvordan en raskt voksende middelklasse etterspør demokrati og menneskerettigheter.

Vi må altså heller ikke overdrive de endringene vi ser her og nå. Men jeg ville ikke gjøre jobben min som utenriksminister om jeg ikke også forsøkte å trekke noen linjer og sette navn på dagens alvorlige utfordringer. Vi ser i alle fall fem trekk som kommer til å prege verden – og Norge – i årene fremover:

• Politisk kaos og sammenbrudd i Midtøsten forsterker allerede alvorlige globale sikkerhetstrusler.
• Russland er på vei mot en ny normal preget av ideologisk avstand og det som lett kan utvikle seg til en permanent strategisk interessekonflikt med Europa og USA.
• Økonomisk og politisk makt flyttes gradvis til Kina og andre fremvoksende økonomier, mens Europa sliter med lav vekst og svak konkurransekraft.
• USA og Europa mister autoritet globalt på grunn av helt eller delvis mislykkede intervensjoner i Irak og Libya, og manglende evne til å stoppe katastrofen i Syria.
• Inntrykket av maktforhold i endring frister noen stater til å utnytte mulighetene til å realisere sine utenrikspolitiske ambisjoner på andre lands bekostning – og dermed bidra til uro og konflikt.

Disse ubalansene gjør det stadig vanskeligere å skape effektive globale løsninger på dagens politiske problemer. Mye tyder på at vi er på vei mot en verden med omfattende uforutsigbarhet og større usikkerhet. Dette stiller også Norge overfor betydelige utfordringer i tiden som kommer.

Heldigvis har vi et solid grunnlag. Norges politiske interesser, og de grunnleggende verdiene vi bygger på, ligger fast. Men strategi og virkemidler må stadig revurderes i lys av det nye og mer krevende geopolitiske bildet.

Følgende er blant spørsmålene jeg denne uken vil drøfte med ambassadørene:

• Vi må gjøre det norske samfunnet mer slitesterkt i møte med den voksende uforutsigbarheten. Det handler om sikkerhet, beredskap, økonomi, tillit og gjenkjennelighet.
• Utenrikstjenesten omstilles for å kunne prioritere de viktigste oppgavene. Vi må våge å ta tøffe valg og velge bort det som er mindre viktig.
• Vi må fortsette å pleie politisk vennskap med våre handelspartnere i EU og nære allierte i USA og resten av Nato.
• Samtidig må vi øke innsatsen overfor fremvoksende økonomier og nye regionale institusjoner, slik nye og lovende avtaler med Asean (sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjon) og AU (Den afrikanske union) er eksempler på.
• Vi må investere tungt både i eksisterende multilaterale institusjoner og i de nye byggverkene som ikke minst de nye stormaktene bidrar til å etablere.
• Vi må rette utviklingspolitikken stadig mer mot problemløsning i de sårbare statene som er kilde til mange av dagens politiske og humanitære kriser.

Ambassadørenes årlige møte her hjemme er en god anledning til å oppsummere den globale utviklingen og vurdere konsekvenser for norske interesser. Det er særlig viktig i en tid der både viktige internasjonale forhold og vilkårene for å fremme norske interesser er i rask endring.