Hard prioritering nødvendig
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Dagens Næringsliv, 2. februar 2015
Tale/innlegg | Dato: 02.02.2015
I det vitale arbeidet for å fremtidssikre Norge følger Utenriksdepartementet to spor. Begge handler om å fremme norske interesser og de verdiene vi deler med allierte land og samarbeidspartnere globalt, skriver utenriksminister Børge Brende.
Kriseåret 2014 har gjort dypt inntrykk. 2015 peker i samme retning.
Russlands brudd på folkeretten og destabilisering av Ukraina sprer usikkerhet i hele Europa. Terroren i Paris viser at Europa rammes direkte av det globale konfliktbildet. Isil og andre ekstremisters brutalitet sjokkerer oss alle. Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt. Halve Syrias befolkning er på flukt i eget land. Boko Haram, en brutal terrorbevegelse i Nigeria, utnytter politisk-militært vakuum i Sahel-regionen og arbeider som Afrikas svar på Isil for å etablere et kalifat fra vest til øst i Afrikas Sahel-region. Selve nasjonalstatens integritet utfordres fra Nigeria i vest til Irak og Afghanistan i øst.
Globale kriser nødvendiggjør tøffe prioriteringer og konsentrasjon om det aller viktigste i utenriks- og sikkerhetspolitikken: sikre territoriell integritet, frihet, menneskerettigheter og demokrati, økonomisk og sosial bærekraft og verdiskaping.
Det siste året har vist at enkelte land er villige til å sette folkeretten til side. Dette er svært alvorlig sett fra et norsk ståsted.
I det vitale arbeidet for å fremtidssikre Norge følger Utenriksdepartementet to spor. Begge handler om å fremme norske interesser og de verdiene vi deler med allierte land og samarbeidspartnere globalt:
- For det første har jeg det siste året måttet prioritere håndteringen av de krisene vi er blitt stilt overfor. Det dreier seg om kriser der andre aktører eller fenomener setter dagsorden. Vår viktigste jobb i slike kriser er å hegne om grunnleggende verdier og interesser.
- For det andre har jeg parallelt arbeidet for å gjøre Norge robust. Det dreier seg om å styrke vår motstandskraft i møte med uforutsigbarhet. Å fremtidssikre Norge.
Her videreutvikler vi og skaper ny politikk langs hovedlinjene i regjeringens utenrikspolitikk. Vi konsentrerer og prioriterer innsatsen vår langs disse linjene:
Den første hovedlinjen handler om verdier. Det siste året har lært oss at vi ikke kan ta universelle verdier for gitt. Vi styrker derfor arbeidet med å fremme de grunnleggende verdiene som definerer hvem vi er og hva vi er villige til å kjempe for, som mennesker og som nasjon: frihet, menneskerettighetene, demokrati, folkeretten, de humanitære prinsippene, FN-pakten og en rettsbasert verdensorden.
Den andre hovedlinjen er sikkerhet. Vi skal trygge Norges fremtid. Norge skal fortsatt være et trygt land å leve i. Vi må ha en sikkerhetspolitikk tilpasset etablerte og nye trusler. Vi må kunne håndtere parallelle og stadig mer komplekse trusselscenarier. Vi vil investere tungt i Nato og vårt eget forsvar samt andre relevante aktører, bilateralt og multilateralt. Vi må ruste oss bedre for uventede hendelser. Vår utviklingspolitikk og vårt arbeid for fred og forsoning skal bidra til å skape en tryggere fremtid også for Norge.
Den tredje hovedlinjen er å fremme norske økonomiske interesser. Knapt noe er så viktig for norsk økonomi som solide og forutsigbare rammevilkår for norske bedrifter. Vi må styrke vår forståelse av global økonomisk utvikling, fremme global frihandel og globale rammeverk for handel og investeringer, arbeide for norske interesser inn mot WTO og EU. Vi vil fremme en egen stortingsmelding som rammeverk for dette arbeidet, og styrker innsatsen for å støtte norsk næringsliv globalt og fremme av Norge som destinasjon for investeringer.
Den fjerde hovedlinjen er norske bidrag til fred, utvikling og å avhjelpe humanitær nød. Vår omfattende innsats på disse områdene har stor støtte i befolkningen og er først og fremst basert på menneskers behov. Det betyr ikke mindre vekt på effektivitet og resultater, snarere tvert imot. Samtidig ser vi at en effektiv politikk på disse områdene også styrker norske interesser mer direkte. Vi ser hvordan konflikt og krig i andre regioner sprer seg til Europa og Norge gjennom nye migrasjonsstrømmer og økt terrorfare. Vi ser hvordan synlig norsk innsats på disse områdene åpner dører for oss i verdens hovedsteder. Og hvordan en vellykket utviklingspolitikk kan bidra til en raskt voksende globalisert middelklasse som etterspør norske varer og tjenester.
Den femte og siste hovedlinjen er kampen mot klimaendringene. Sist, men ikke minst. Klimaendringene truer selve fundamentet for global utvikling. Derfor er klima en hovedlinje i utenrikspolitikken, og derfor må vi lykkes i Paris i desember 2015.