Mer norsk næringsliv i Afrika er vinn-vinn

Afrikas 54 land har én felles utfordring: De må skape nye arbeidsplasser og det haster. Norsk næringsliv både kan og bør være med på å løse denne utfordringen.

Denne uken besøker 13 afrikanske utenriksministre Oslo i forbindelse med det årlige nordisk-afrikanske utenriksministermøtet. En av de viktigste sakene som skal diskuteres er jobbskaping.

Landene har én felles utfordring: De må skape nye arbeidsplasser og det haster. Norsk næringsliv både kan og bør være med på å løse denne utfordringen. Her er fem grunner til dette:

Ti millioner nye jobber

1. Ifølge Verdensbanken må det skapes ti millioner nye afrikanske arbeidsplasser hvert år for å holde tritt med befolkningsutviklingen. I 2034 vil Afrika ha 1,1 milliarder mennesker i arbeidsproduktiv alder. Nigerias tidligere finansminister dr. Ngozi Okonjo-Iweala uttalte nylig at tanken på alle arbeidsplassene som må skapes, spesielt til arbeidsledig ungdom, holder henne våken om natta.

Samtidig sa hun at det er Afrikas nye generasjon som gir henne energi og håp. Afrika har potensiale og en rekke raskt voksende økonomier. Det er stor Afrika-interesse i norsk næringsliv. Nylig passerte det Norsk-afrikanske handelskammer (Naba) 100 medlemsbedrifter. Fra regjeringens side vil vi styrke det strategiske partnerskapet med bedriftene slik at vi gjennom vår utviklingsbistand kan bidra til å legge til rette for investeringer og jobbskaping i Afrika. På denne måten mangedobler vi effekten av utviklingshjelpen.

Afrikas it-sentrum

2. Det skjer teknologiske hopp i Afrika hver dag. For to uker siden ble World Economic Forum on Africa arrangert i Rwanda med mer enn 1200 deltakere fra hele verden. Rwanda har vært gjennom en utrolig reise siden det forferdelige folkemordet for 22 år siden og posisjonerer seg nå som Afrikas it-hub.

Rwanda har rullet ut fibernett i alle distrikter og i løpet av neste år vil 95 prosent av befolkningen ha tilgang til 4G-nettverk. Dersom en skal registrere en ny bedrift i Rwanda, går registreringsprosessen raskere enn i Brønnøysundregistrene.

Det norske it-selskapet Laboremus har etablert seg i nabolandet Uganda, hvor deres ugandiske ingeniører nå programmerer software for blant annet investeringsbankene på Aker brygge. Samtidig betjener de et voksende regionalt marked i Øst-Afrika.

3. Våre «Afrikabilder» må bli mer balanserte. Det er fortsatt store utfordringer på det afrikanske kontinentet, millioner lever fortsatt i nød og usikkerhet. Men bildene må nyanseres.

Skyskrapere, en raskt voksende middelklasse og «Fashion Friday» er også en del av den afrikanske virkeligheten. Afrikas 54 land er like forskjellige som de europeiske landene. I stadig flere land åpner det seg spennende markeder, og det har mange norske selskaper for lengst oppdaget.

Derfor vil vi styrke arbeidet med næringsfremme i Afrika. Bob Geldof som engasjerte en hel verden i forbindelse med sultkatastrofen i Etiopia i 1984 er tilbake i Afrika, men denne gang som investor. Han har investert i vinproduksjon i Etiopia og i en kyllingfarm i Uganda.

Norske muligheter

4. Afrikanske utfordringer = norske forretningsmuligheter. Noen av Afrikas største utfordringer er også viktige forretningsmuligheter for norsk næringsliv. Når afrikanske forretningsfolk blir bedt om å rangere sine største forretningsbarrierer, kommer tilgang til energi høyest opp. Bare 290 av 900 millioner afrikanere har tilgang til energi, og de som har tilgang hemmes av dårlige nett og hyppige strømbrudd.

Norsk næringsliv er allerede posisjonert med flere selskaper innen solenergi, geotermisk energi og vannkraft. Den største utenlandsinvesteringen gjennom tidene i Kenya er en 300MW vindpark, som har 365 vindturbiner og en prislapp på rundt 5,8 milliarder norske kroner. Norfund og pensjonsfondet KLP er inne på eiersiden med 12,5 prosent. Bedre energitilgang skaper bedre rammer for bedriftsetableringer, dermed vil det bli lettere å tiltrekke seg investeringer også i andre sektorer.

5. Veien herfra: åpne dører, men tøffere konkurranse. Norsk næringsliv legger ikke helse- miljø- og sikkerhetsstandarder igjen på Gardermoen. Og norsk næringsliv har et godt merkenavn i afrikanske land.

Men konkurransen er også blitt tøffere enn før; kinesiske, indiske, brasilianske og tyrkiske selskaper banker på de samme dørene. Til tross for konkurransen har norske bedrifter fortrinn - vi har de beste produktene, vi har fokus på kvalitet og på sunn bedriftskultur. Utenriksdepartementet, våre ambassader og Innovasjon Norges kontorer er parate til å bistå norske bedrifter. Her hjemme kan Norsk-afrikansk handelskammer (Naba), Norfund, Giek og Eksportkreditt Norge bistå med gode råd og finansieringshjelp.

Med forretningsmulighetene som venter i afrikanske markeder kan norske bedrifter bidra til å skape gode, bærekraftige afrikanske jobber - men også en god økonomisk bunnlinje. Dette er en vinn-vinn-situasjon, som vi håper at flere norske bedrifter ønsker å bli med på.