Asia i endring - muligheter for Norge

Asia står i dag for 30 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Den asiatiske utviklingsbanken anslår at andelen i 2050 vil ha økt til 52 prosent. Behovet for energi, maritim transport, telekommunikasjon og kapital vil øke. Alle områder er av betydning for Norge. Samtidig vil utviklingen stille krav til ressursforvaltning, miljø- og klimapolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitisk arkitektur. Dette berører også oss. For vi ser nå framveksten av et nytt regionalt samarbeid i Asia. Norge er en aktiv deltaker i denne utviklingen.

Vi er godt posisjonert.  Det er ikke tilfeldig at de to nyeste utenriksstasjonene våre ligger i Asia, i Mumbai og Yangon. Nå i oktober gjennomføres besøk som involverer to av våre mest sentrale samarbeidspartnere i regionen, Singapore og Japan.  

I historisk sammenheng er ikke Asias betydning noe nytt. Asia sto på 1700-tallet for nær 60 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. Edo – nåtidens Tokyo -  var i 1850 en millionby, verdens største. Norge var en del av denne utviklingen. Da norske sjøfolk var i «Asia-fart», var det ikke bare for å frakte varer mellom Asia og Europa, men også mellom asiatiske havner. Asia var et eget marked, med en egen dynamikk. Pendelen er nå i ferd med å svinge tilbake.

Association of Southeast Asian Nations (Asean) har blitt en av de viktigste organisasjonene i Asia, hvor ti land i Sørøst-Asia deltar. Det har utviklet seg til å bli en sentral møteplass for politisk dialog. Asean-landene har stor økonomisk betydning for Norge. I 2015 var Asean-landene Norges fjerde største handelspartner og det tredje viktigste eksportmarkedet. Med Aseans etablering av et felles indre marked vil partnerskapet med Asean være positivt for norske bedrifter og norsk verdiskapning i regionen. Med 620 millioner innbyggere, et samlet BNP på USD 2400 milliarder, vil Asean bli stadig viktigere som region. Jeg er svært tilfreds med at Norge, som første mellomstore økonomi utenfor regionen, ble innvilget et formelt partnerskap med Asean i august 2015.

Et annet eksempel på regionalt samarbeid er The Asia-Europe meeting (Asem). Dette er den sentrale møteplassen for politisk dialog mellom Europa og Asia.  I 2012 ble vi tatt opp som medlem. Asem-deltagelse er en nyttig og effektiv arena for politisk kontakt og fremme av våre politiske interesser overfor asiatiske og europeiske stats- og regjeringssjefer. Samtidig åpner det for å kunne markere seg i den politiske debatten mellom Europa og Asia.

Kina er en sentral drivkraft i denne utviklingen. Indonesia er også et eksempel på en stadig viktigere aktør i Sørøst-Asia. Myanmars betydning som knutepunkt mellom Sør- og Sørøst-Asia vil bare øke i årene som kommer.

På søndag innledet jeg det første besøket av en norsk utenriksminister på ni år til Japan. Endringene som har skjedd i Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk under regjeringen Abe gjør Japan til en annen type aktør, både i regionen og globalt. Tyngden som verdens tredje største økonomi ledsages nå av en ny type utenrikspolitisk aktivitet. Også Norge møter Japan som en aktør i større grad enn før. Vi har sammenfallende interesser i globale spørsmål som utdanning og helse. I fjor utformet den japanske regjering sin arktiske strategi, og landet er observatør i Arktisk Råd. For Norge gir dette muligheter til partnerskap og erfaringsdeling innen områder av betydning for oss.

Det globale økonomiske tyngdepunktet forflytter seg mot Asia. Dette gir store muligheter for Norge og for norske aktører. Vi har posisjonert oss for å sikre våre interesser. Med en norsk økonomi i omstilling er Asia et marked med langsiktige muligheter for vekst. 

Norske bedrifter er viktige partnere i det asiatiske markedet, og ikke kun som norske eksportører. Vi er en del av den asiatiske verdikjeden. Norsk næringsliv gjorde gode strategiske valg for mange år siden. Vi må nå knytte tilsvarende partnerskap med de politiske strukturene som vokser frem.

Ingen globale utfordringer løses uten Asia – og mange av dem vil løses i Asia. At de asiatiske landenes økonomiske vekst nå omsettes i en økende utenrikspolitisk rolle er positivt. Norge er rede til å samarbeide med landene i Asia for å løse felles utfordringer og skape felles verdier.