Fremgang i kampen mot Isil

Isil taper terreng både i Irak og Syria. Da den internasjonale koalisjonen mot Isil møttes i Washington i juli, og hvor forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og jeg deltok, kunne vi konkludere med at innsatsen har gitt resultater. Men en militær seier alene er ikke nok for å fjerne denne trusselen. Kampen mot Isil må utkjempes og vinnes på mange plan.

Norge er en betydelig bidragsyter til koalisjonens innsats mot Isil, også med militære styrker. Vi kan vise til vesentlig fremgang, men kampen mot Isil på ingen måte over.

Å bekjempe Isil er en krevende og langsiktig oppgave. Det har vi vært klare på fra første stund. Samtidig gir resultatene vi har oppnådd så langt grunnlag for optimisme.

Hva har vi oppnådd?

Den militære innsatsen har endret situasjonen på bakken. I Irak er nesten halvparten av landområdene Isil kontrollerte for halvannet år siden nå frigjort. Isil ble påført nok et betydelig nederlag da den irakiske hæren gjenerobret Fallujah i sommer. Også i Syria er Isil på defensiven. Isil taper terreng og har ikke vunnet kontroll over nye landområder siden i fjor vår. Koalisjonens luftangrep har svekket gruppens ledelse og operasjonsevne.

Isils økonomiske infrastruktur er svekket og de finansielle ressursene betydelig redusert. Blant annet er Isils oljeinntekter halvert. Antallet krigere er redusert med en tredjedel siden årets begynnelse. Rekrutteringen synker.

Det gjør også antallet fremmedkrigere som slutter seg til Isil. Men det er fortsatt svært urovekkende at det befinner seg 4000 fremmedkrigere fra Vest-Europa i Isil-kontrollerte områder og med alle er utfordringer som følger med det. Å slå Isil betyr også å kraftig redusere strømmen av fremmedkrigere. Det må vi ikke glemme og det vil selvsagt bety mye for vår egen sikkerhet over tid.

Vi gjør fremskritt også i den vanskelige kampen mot Isils ekstreme og voldelige ideologi. For første gang siden Isil tok Mosul for to år siden deles det nå mer innhold på sosiale medier med et anti-Isil budskap enn det motsatte. Det er en positiv utvikling. Minst like viktig er det at så mange muslimske land nå bidrar aktivt for å imøtegå Isils propaganda.

Veien videre

Irakiske myndigheter og koalisjonen har sammen gjort betydelige fremskritt mot målet om å beseire Isil militært. Det betyr ikke at en militær seier er nært forestående. Det vil ta tid å frigjøre landområdene Isil fortsatt kontrollerer. Innsatsen fremover vil konsentrere seg om Isils kjerneområder og deres hovedseter, Raqqa i Syria og Mosul i Irak.

En militær seier over Isil i Irak og Syria er et viktig mål. Samtidig må den sivile dimensjonen ivaretas. Byer og samfunn må gjenoppbygges. Vi må legge til rette for at flyktninger og internt fordrevne kan flytte hjem og gjenoppta livene sine.

Irakiske myndigheter må sørge for at troverdig, inkluderende styresett etableres i områder som frigjøres fra Isil. Regjeringen i Bagdad må involvere alle befolkningsgrupper i Irak i en politisk prosess og arbeide for forsoning på tvers av religiøse og sekteriske skillelinjer.

Derfor må det internasjonale samfunn nå intensivere den humanitære innsatsen og stabiliseringstiltakene i de byene som allerede er frigjort fra Isil. Iraks befolkning har et kritisk behov for hjelp. De humanitære aktørene mangler stadig penger til å yte den nødvendige bistand. Giverkonferansen for Irak, som ble holdt for drøyt to uker siden, var derfor svært viktig. Det internasjonale samfunnet forpliktet seg til å gi over to milliarder dollar til humanitære tiltak og stabilisering i frigjorte områder som Ramadi og Fallujah. Dette er en sårt tiltrengt og avgjørende strategisk innsats. Norge økte derfor støtten til Irak med 50 millioner kroner, til totalt 325 millioner kroner i 2016.

Et sentralt norsk budskap er også at kampen mot Isil må følge folkerettens regler. Internasjonal humanitærrett må overholdes og sivile må beskyttes under frigjøring av Isil-kontrollerte områder. Det er et felles ansvar at kampen mot Isil føres på en måte som bidrar til forsoning og ikke øker oppslutningen om terrorgruppen.

Ideologien lever videre

Isils brutale holdninger og handlinger har tatt livet av mange sivile og drevet enda flere på flukt. Og de rammer Europa og andre regioner med vold og terror. Trusselbildet har omfattende konsekvenser for internasjonal stabilitet og utvikling.

Selv om Isils kontroll over landområder forvitrer, vil ideologien leve videre i et svært farlig globalt nettverk av terrorister. Men når Isil mister fotfestet i sitt såkalte kalifat har de ikke lengre tilgang på skatteinntekter de krever inn fra sivilbefolkningen og dermed svekkes de også økonomisk. Uten et landterritorium er det også mye mer krevende å rekruttere fremmedkrigere og gi de en «safe-haven».

Intensivert informasjonsdeling mellom europeiske land, og mellom Europa og andre berørte land, er avgjørende for å avverge terror­angrep og stoppe fremmedkrigere og andre som lar seg inspirere av Isils ideologi og handlinger. Samtidig må vår langsiktige innsats for å forebygge voldelig ekstremisme og radikalisering videreutvikles. Lokalt, nasjonalt og globalt. Norge står sammen med koalisjonspartnerne og det internasjonale samfunnet for en bred og helhetlig innsats mot Isil.