Tale på Kirkeneskonferansen

Sjekkes mot fremføringen

Kjære barentsborgere.
Dear friends.
Dorogie druzja.

Det er godt å være tilbake i Kirkenes.

Da jeg landet på Høybuktmoen i dag tidlig, kjente jeg på den gode følelsen av å komme til et kraftsenter i nord. Til et sted som står sentralt i utformingen av norsk nordområdepolitikk.

Arktis er hvor øst møter vest og nord møter sør. Arktis er hvor samarbeid og godt naboskap er de foretrukne formene for sikkerhetspolitikk.

Nordområdene er hvor det å følge spillereglene regnes som den mest effektive måten å fremme nasjonale interesser på. Dette er mulighetenes land, muligheter som utnyttes mens ressursene og miljøet tas vare på.

***

Mens stadig mer økonomisk og politisk innflytelse flyttes østover og sørover i verden, vender stadig flere øyne seg også mot nord.

Med god grunn:

Globale øyne retter seg mot nord på grunn av utfordringene som møter oss her – og på grunn av de enorme mulighetene.

Og for det tredje på grunn av løsningene som er utviklet i nord – og som fortsatt utvikles. Disse løsningene tjener som inspirasjon i jakten på løsninger også andre steder.

Det er ikke tilfeldig at Kina, Sør-Korea, Japan og Singapore er blant landene som har stått i kø for å bli observatør i Arktisk råd. Arktisk råd markerer sitt 20-årsjubileum, og tiltrekker seg større oppmerksomhet enn noen gang.

Dette er en region hvor økt tilgang til rike naturressurser styrker grunnlaget for næringsaktivitet og økonomisk utvikling.

Åtti prosent av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen. Sjømat herifra vil spille en nøkkelrolle i en verden hvor befolkningen øker raskt.

Nye handelsruter åpner seg – og stadig flere turister søker nordover på jakt etter eksotiske opplevelser.

Hvordan driftige sjeler kan gjøre millionbutikk av folks higen etter kulde og nye opplevelser fikk jeg selv oppleve da jeg besøkte Kirkenes snøhotell i dag.

Potensialet i regionen er stort.

***

Nordområdene er for lengst blitt Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. I denne utviklingen har de nordnorske fylkene spilt en av hovedrollene.

Siden 1993 har Barentssamarbeidet bidratt til samarbeid, lavspenning, regional utvikling og møysommelig bygging av tillit.

Folk-til-folk-samarbeidet har vært selve bærebjelken.

Ikke minst har Finnmark fylke, Sør-Varanger kommune og folk i Kirkenes vært utrettelige pådrivere for tilrettelegging av samarbeidet med Russland, i tett samarbeid med Oslo, Murmansk og Moskva.

Sør-Varangers vennskapsbysamarbeid med Petsjenga, og Finnmark fylkes gode samarbeid med Murmansk, legger grunnlaget for at vi fortsatt lykkes med det norsk-russiske samarbeidet i nord.

Dette må dere fortsette med.

Den årlige Kirkenes-konferansen er ett av mange eksempler på det gode arbeidet som gjøres. Nok en gang har Sør-Varanger kommune, Kirkenes næringshage og Barentssekretariatet satt sammen et utrolig spennende program.

I Kirkenes er ikke forholdet til Russland en teoretisk størrelse. Her handler det om dagligliv. Og det handler om mulighetene som skapes når nabofolk møtes.

Ifølge en rapport fra Akvaplan Niva, er 280 arbeidsplasser i Sør-Varanger knyttet til handel eller annen virksomhet mot Russland. Jeg håper naboskapet med Norge skaper samme økonomiske vekst i Petsjenga kommune.

Grenseboerordningen er et av mange resultater av den gode dynamikken mellom Kirkenes og Oslo. Ordningen er innovativ. Den har gjort det enklere å reise i grenseområdet både for nordmenn og russere.

Politiske forhold svinger, men naboskapet til Russland står fast.

Dere her i nord sørger for at kontakten og samarbeidet videreføres, også i vanskelige tider. Dette vet jeg at dere vil fortsette med – til det beste for regionen – til det beste for Norge – til det beste for Russland.

Norge er det landet som bruker mest ressurser på Barentssamarbeidet, ikke minst gjennom støtten som gis til Barentssekretariatet her i Kirkenes, og den utrettelige innsatsen til sekretariatets ansatte.

Dette er et tydelig signal om at folk-til-folk-samarbeidet med Russland fortsatt prioriteres. Barentssamarbeidet støtter opp om regjeringens nordområdesatsing.

***

Denne høsten og vinteren har befolkningen i Sør-Varanger fått merke til fulle at verden stadig rykker nærmere.

Dere har vist at dere ikke bare har en åpen holdning til den nærmeste naboen i øst, men også strekker ut en hånd til dem som kommer langveisfra.

Håndteringen av denne uventede utfordringen har ytterligere bekreftet verdien av et tett grensekryssende samarbeid med Russland. Konstruktiv dialog med russiske myndigheter, både lokalt og sentralt, førte til at tilstrømningen tok slutt sent i november.

Dette er ett av flere eksempler på at vi lykkes i å nå resultater i vårt samarbeid med Russland – også i tider preget av uenighet i sentrale spørsmål.

Norsk russlandspolitikk har alltid vært preget av vår geografiske nærhet og samarbeid om felles interesser.

Selv under den kalde krigen greide norske og russiske havforskere og diplomater å inngå et samarbeid som har ført til at Barentshavet i dag bugner av torsk og er et av verdens ypperste matfat.

Samtidig som vi samarbeider med Russland om felles interesser, har det i denne tiden vært viktig for oss å stå fast på folkeretten og forsvare viktige prinsipper for samkvem mellom land.

Vi har måttet stå sammen med allierte og partnere i reaksjonene på Russlands opptreden i Ukraina.

Folkeretten vil alltid være vårt førstelinjeforsvar. Vi vil ikke vike i dette spørsmålet, men én ting skal være klart: Vi ønsker et godt naboforhold til Russland.

Og vi har tro på at naboskapet tåler uenighet.

I vanskelige tider er det viktig å opprettholde kontakten – og her spiller båndene over i grensa i nord en viktig rolle.

På tross av vår uenighet har vi lyktes i å videreføre livsviktige samarbeidsområder som fiskeriforvaltning, miljøvern, atomsikkerhet og samarbeid om søk og redning.

Vi har opprettholdt den åpne telefonlinjen mellom Forsvarets operative hovedkvarter og Nordflåten.

Vi har også oppnådd nye resultater det siste halvåret:

Norge og Russland har undertegnet en protokoll om praktiske prosedyrer for varsling av atomhendelser.

For fire uker siden ble vi også enige om å utvide grenseboersonen, slik at den endelig omfatter hele Neiden.

Slike avtaler gjør livet tryggere og enklere for folk på begge sider av grensen.

***

Regjeringen viderefører nordområdesatsingen på et høyt nivå også i 2016, med nærmere 2,7 milliarder kroner.

I 2016 styrker vi innsatsen spesielt innen næringsrettet kunnskap, infrastruktur, sikkerhet og beredskap.

Nord-Norge er en region i vekst – og med store naturgitte fortrinn. Tilgang på rike naturressurser og et kompetent og omstillingsdyktig næringsliv gir muligheter i nord.

Med en offensiv og kunnskapsbasert næringssatsing er vekstpotensialet stort.

Vi har et av verdens beste systemer for fiskeriforvaltning, og vi vil legge til rette for utvikling av nye sjømatnæringer.

Regjeringen la i 2015 fram en ny maritim strategi som også omfatter nordområdene. Det er også gode muligheter for mineralutvinning i Nord-Norge.

Ved å styrke koblingen mellom kunnskap og næringsliv nærmer vi oss målet om en resultatorientert nordområdepolitikk, der forskning i større grad fører til kommersiell virksomhet.

***

Regjeringen lanserte i fjor tilskuddsordningen Arktis 2030 – med rundt 50 løpende prosjekter.

Jeg ønsker særlig å fremheve prosjektet «Visit Arctic Europe», som støttes med 1,95 millioner kroner.

Dette er et felles prosjekt mellom reiselivsnæringene i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, som skal bidra til å etablere samarbeid mellom små- og mellomstore bedrifter på tvers av grensene.

Reiseliv er en av de viktigste næringene for regionen som helhet, og målet er å styrke konkurranseevnen i det globale markedet.

Hva som er mulig å oppnå på dette feltet, fikk jeg til fulle bekreftet på snøhotellet i dag.

***

Vår ambisjon er at nordområdene skal være blant de mest innovative og kunnskapsbaserte vekstregionene globalt.

Skal den nordnorske vekstmotoren vokse seg enda sterkere, må vi Norge forbli ledende på kunnskap om nord, for nord, i nord.

Samtidig skal vi også styrke vårt nordområdediplomati – og sikre at dette forblir en region preget av godt naboskap, respekt for folkeretten og samarbeid på tvers av grensene.

Takk for oppmerksomheten.