Utdanning sikrer utvikling

Det er i dag en stor dag for de åtte tusen unge menneskene som immatrikuleres ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU. Det er inspirerende for meg å bli spurt om å hilse til alle de nye studentene. Det føles ikke så lenge siden jeg selv sto her og skulle begynne på universitetet. Felles for meg den gangen og de som står her i dag er drømmen om kunnskap og kunne strekke seg etter det du har drømt om å bli. Denne drømmen er mulig i Norge, men uoppnåelig for millioner av barn og unge rundt om i verden.

Veien til et samfunns fremgang og velstand går gjennom kunnskap og opplysning. Hvis vi tenker på den velstandsutviklingen vi har hatt i Norge, er det nærliggende å koble den til utdanningsrevolusjonen vi hadde etter krigen. Sammenhengen mellom utdanning og utvikling gjelder for alle land uavhengig av utviklingsnivå.

Noe av det som gjør sterkest inntrykk på reise er alle de menneske man treffer. Jeg husker jeg besøkte en skole i Beirut hvor syriske flyktningbarn gikk på ettermiddagsskole etter de libanesiske barna var ferdige. Jeg spurte dem hva de skulle bli. Lysende barneøyne fortalte om drømmen om å bli lærer, ingeniør, lege og arkitekt. Du kunne se på dem at dette var noe de oppriktig ønsket og mente var mulig. Når du samtidig vet hvilke utfordringer disse barna vil møte i livet, er slike møter både sårt og gir samtidig ønske om å hjelpe.

Dessverre er ikke tilgangen til utdanning lik i alle land. Over 59 millioner av verdens barn og 65 millioner ungdommer går ikke på skole. Barn som lever i fattigdom, i avsidesliggende områder eller i områder preget av krise og konflikt har høyere risiko for ikke å få skolegang enn andre. 37 millioner barn og unge på flukt eller i kriseområder går ikke på skolen. Diskriminering basert på kjønn, funksjonsevne og minoritetstilhørighet setter også mange barn utenfor. At disse barna ikke går på skole, rammer både dem selv og det samfunnet de lever i. Et ytterligere problem er manglende kvalitet på utdanningen. Mange barn går på skolen uten å lære noe. 130 millioner av 250 millioner barn som verken kan lese eller skrive har tilbrakt minst fire år på skolen. For lite fokus på kvalitet i utdanningen har ført til det som nå omtales som en global læringskrise.

Bak disse tallene skjuler det seg barn og ungdom som ikke bare er fratatt retten til utdanning, men som også fratas muligheter til å få en anstendig jobb, til å brødfø sin familie og til å arbeide seg ut av fattigdom. Manglende utdanning fører også til andre problemer som dårligere helse, større risiko for barneekteskap, overgrep og utnyttelse.

Ifølge FN må verden bruke 39 milliarder dollar mer i året til utdanning for å nå målet om å «Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle» innen utgangen av 2030. Dette er ikke uoverkommelig. Det handler om prioritering.

Norge har gått i bresjen for et globalt utdanningsløft. Sammen med en rekke andre land jobber vi for å få verden til å bruke mer penger på utdanning, fra norsk side er vi særlig opptatt av finansiering av utdanning, jenters utdanning og utdanning i krise og konflikt. Vår ambisjon er en dobling av norsk bistand til utdanning i forhold til i 2013.

I en sammenvevd global økonomi er kunnskap og innovasjon trolig viktigere enn noen gang før. Norge har verdifull erfaring og kompetanse for å bidra til å skape bærekraftig vekst i utviklingsland, blant annet gjennom støtte til utdanning. Mer av det samme er imidlertid ikke nok. Vi satser derfor også på nye tiltak. Eksempler er innovativ finansiering av utdanning, digitale hjelpemidler og samarbeid med privat sektor.

Det gjøres stadig store framskritt innen digitalt utstyr og utdanningsteknologi, og utbredelsen av mobiltelefoni og internett i utviklingsland øker. Dette åpner nye muligheter. Under Visjon 2030-konferansen som vi arrangerte i samarbeid med NTNU i mars 2015, ble en ny finansieringsmekanisme for innovasjon innen helse og utdanning annonsert. Målet er å utvikle norske ideer som kan hjelpe oss å nå bærekraftmålene innenfor helse og utdanning. Responsen har vært god og viser at norske kunnskapsmiljøer har mye å bidra med.

I januar 2016 lanserte Norge i tillegg en innovasjonskonkurranse for å få utviklet en mobilbasert læringsapplikasjon som skal lære syriske flyktningbarn å lese på arabisk. Dette er et offentlig-privat partnerskap som NTNU er med og koordinerer. Målet er å ha dette klart til bruk i slutten av 2016.

I september lyser vi ut bistandsmidler som skal gå til å styrke yrkesfaglig opplæring i utviklingsland. og sikre kvalifikasjoner som er relevant for det lokale arbeidsmarkedet, gjennom offentlig-privat partnerskap.

Det er ingen tvil om at utdanning er et nasjonalt ansvar. Utviklingsbistand vil likevel fortsette å spille en rolle. Dette gjelder særlig i de minst utviklede landene, i sårbare situasjoner og for marginaliserte grupper. Vi må snu den nedadgående trenden i utdanningsbistand som vi har sett de senere år. Samtidig må vi inngå nye partnerskap og investere smartere for å sikre målet om utdanning for alle innen 2030. Der hvor viljen er til stede, vil man gjennom samarbeid og partnerskap kunne utrette mye.

Regjeringen har siden høsten 2013 satt Norge på det globale utdanningskartet og økt vår egen satsingen på utdanning i utviklingspolitikken med over 70 prosent. 18. september leverer den norsk initierte høynivåkommisjon for finansiering av utdanning sin rapport til FNs generalsekretær og statsminister Solberg i New York. Generalsekretæren har sagt at han vil bruke rapportens anbefalinger som rettesnor for å nå utdanningsmålet innen 2030.

Ambisjonene er høye. Innen 2030 må utviklingsland – med støtte fra det internasjonale samfunn - ha sørget for at også deres unge kvinner og menn har mulighet til å bli del av det samme kunnskapsfellesskapet som NTNU-studentene i dag blir en del av. Lykkes vi, vil vi kunne feire en virkelig stor dag for utdanning i 2030.