Stø kurs i en urolig verden

Vi skulle gjerne gått inn i det nye året med samarbeid og fred som utenrikspolitisk klangbunn.

I stedet preges nyhetene av terror, brutal krigføring, uløste konflikter og usikkerhet om grunnlaget for den globale orden vi har vært med å skape de siste sytti årene.

Forstå endringene

Dagens situasjon kaller på refleksjon og analyse, realisme, fasthet i verdier, styrking av allianser og tydelige prioriteringer av norske interesser – å skille mellom det viktige og det mindre viktige.

Vi må gjøre vårt ytterste for å forstå endringene som skjer rundt oss. Hvorfor valgte flertallet av britene å gå ut av EU, og hvorfor flokker velgerne i Europa og USA seg rundt bevegelser som utfordrer etablerte verdier og samarbeidsløsninger?

Hvordan kan vi bli bedre både til å synliggjøre globaliseringens betydelige gevinster og å håndtere utfordringene i globaliseringens kjølvann? Hvordan kan vi løse de gordiske storpolitiske knutene som forhindrer løsninger på krisene i Syria, Jemen og Irak?

90-tallsoptimismen

Mye av uroen som brer seg nå henger sammen med den store optimismen som preget vår del av verden fra 1990 og utover. Berlin-murens fall ga støtet til demokratibølger ikke bare i tidligere kommuniststater i Europa, men over hele verden.

Totalitære ideologier hadde spilt fallitt, individets frihet og rettigheter kom i sentrum, og kapitalismen lyste opp i enhver tidligere planøkonomisk avkrok. Noen spådde til og med slutten på historien, i betydningen at Vesten hadde vunnet, ingen rivaliserende systemer ville på nytt kunne utfordre demokratiet, friheten og markedsøkonomiens seiersgang verden over.

Men nå tyder mye på at den orden vi bygget fra 1990 og utover er skjørere enn det vi har trodd. Vi spør oss hva som egentlig skjer. Er dagens konflikter og uro midlertidige tilbakeslag på en vei mot en stadig bedre og tryggere verden, eller opplever vi en ny normal, en verden som blir farligere, mer ustabil og mer uforutsigbar?

Når vi våkner til nyhetene om fortsatt krig og uløste konflikter, er det ikke vanskelig å forstå at en slik pessimisme brer seg. Men jeg tror ikke vi trenger å være så pessimistiske.

Vi må være realister og ta utfordringene og folks bekymring på alvor. Det er lite som tyder på at konfliktnivået vi opplever nå vil reduseres med det første.

For mye svartmaling

Men det er, heldigvis, ikke grunnlag for den svartmalingen og avmakten som nyhetsbildet noen ganger kan gi inntrykk av.

For det første har Norge et solid utgangspunkt i møte med en mer krevende verden. Vi har en sterk økonomi, et velfungerende demokrati, robuste institusjoner og et nettverk av internasjonale avtaler og allianser som bidrar til å sikre og trygge Norge.

For det andre deltar vi sammen med venner og allierte i fortsatt utvikling av folkeretten og de internasjonale institusjonene som betyr så mye for et åpent og geografisk utsatt samfunn som det norske.

Bare i løpet av fjorårets siste måned har jeg drøftet dagens akutte utfordringer og fremmet norske interesser i internasjonale handelsforhandlinger i Geneve, i Natos utenriksministermøte i Brussel og i det årlige møtet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europe (OSSE) i Hamburg. Vi feiret Nobels fredspris til den modige presidenten i Colombia som har valgt å investere i fred og en god fremtid for hele befolkningen i Colombia.

Så i den siste helgen før jul gikk turen til Beijing for å markere full normalisering av forbindelsene mellom Norge og Kina. Det er et viktig diplomatisk gjennombrudd, etter mange år med krevende forhandlinger. Sluttføring av frihandelsavtalen er viktig for å sikre norske økonomiske interesser i Kina. Vi ser også frem til å samarbeide tett med Kina i alt fra fredsprosesser i krevende konfliktområder til klimaforhandlinger og andre viktige internasjonale spørsmål i en tid hvor mange multilaterale fora sliter i motvind.

Ansvarlig realisme

Dette betyr ikke at alt går på skinner. Mens vi avsluttet det gamle året med nytt om enn skjørt håp om fred i Syria, våknet vi til grusom terror i Istanbul første nyttårsdag.

Men det er min overbevisning at det imponerende byggverk av frihet, demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling som vi har reist over tid siden andre verdenskrig, består og kan utvikles videre. Det er herfra vi henter energien og overskuddet vi trenger i kampen for norske interesser og en bedre verden. Det er dette som er vår identitet, våre felles verdier, og det som gir retning til regjeringens utenrikspolitiske prioriteringer.

Disse prioriteringene kan oppsummeres i to ord: Ansvarlig realisme. Realisme, i betydningen å ta dagens urolige verden på alvor, å prioritere sikkerhet og trygghet for norske borgere aller høyest.

Og ansvarlig, fordi vi har felles interesser med venner og allierte over hele verden i å investere i internasjonal sikkerhet, fred og fortsatt økonomisk vekst innenfor naturens tåleevne.