Global dugnad mot fattigdom

Utvikling og bistand handler om mer enn størrelsen på bistandsbudsjettet. I Norge har det vært for mye en diskusjon om prosenter og tall. Det er også viktig, men først og fremst må vi sikre at bistanden gi konkrete og varige resultater.

Vi kan ikke gjøre alt for alle. Vi må ikke spre oss for tynt. Derfor må bistanden konsentreres om færre temaer. Vi lanserer fem hovedprioriteringer: utdanning; helse; næringsutvikling og jobbskaping; klima, fornybar energi og miljø; og humanitær bistand. For å oppnå bedre resultater konsentreres også bistanden om færre land og vi reduserer antall bistandsavtaler fra over 6000 til under 4000. Og vi skal redusere ytterligere.

Det trengs en adskillig tydeligere erkjennelse av at det er økonomisk vekst og global samhandling som er årsaken til at millioner har arbeidet seg ut av fattigdom de siste 25 årene. Derfor må det gjennomføres en beinhard prioritering av områder som er avgjørende for fortsatt økonomisk vekst drevet av privat sektor: En frisk og utdannet befolkning — og næringsutvikling og jobb­skaping. Dette er innsatsområder som henger sammen og hvor det er mulig å skape produktive ­synergier.

Bistand er på langt nær tilstrekkelig for å oppnå bærekraftsmålene.

Bistanden må brukes på en smartere måte slik at den mobiliserer andre og ­større finansieringskilder. Når jeg møter kolleger fra utviklingsland er det mer handel, større investeringer og hjelp til å ­bygge opp sin egen kompetanse på områder Norge er gode på, de etterspør ikke først og fremst mer bistand.

I bærekraftsmålenes ånd vil vi stimulere til partnerskap – mellom myndigheter og privat sektor, og mellom næringslivet og sivilt samfunn. Bærekraftsmålene forplikter. Norge må gjøre sin del for at alle land kan nå disse ambisiøse målene.

Også utviklingspolitikken må forholde seg til at de internasjonale rammebetingelsene er dramatisk endret de siste årene. På mange måter har verden blitt mer brutal og krevende. Globale maktforhold er forskjøvet. Konflikt, terror, ustabilitet, naturkatastrofer, flyktningestrømmer og migrasjon preger blant annet Syria og nabolandene, deler av Nord-Afrika, Sahel-beltet og andre deler av Afrika. Dette er hovedhindre for utvikling og fattigdomsreduksjon som utviklingspolitikken må svare bedre på enn hittil.

Det historiske vedtaket av FNs bærekraftsmål i september 2015 markerte starten på en global dugnad ­for å utrydde all ekstrem fattigdom innen 2030. Arbeidet med å oppfylle målene har startet og Norge bidrar. Det gjøres mye godt arbeid innen norsk bistand og dette skal vi bygge videre på. Vi skal fortsette å være langsiktige og forutsigbare i utviklingspolitikken. Samtidig må vi tilpasse oss nye rammebetingelser og utfordringer.

Bærekrafts­målene er en ­erkjennelse av at alle verdens land deler utfordringer knyttet til fattigdom, klimaendringer, ­epidemier, innsats mot ungdomsarbeidsledighet, konflikt, kamp mot radikalisering og migrasjon. Bærekraftsmålene er veikartet for hvordan verden kan møte disse utfordringene. Rike og fattige land må stå sammen i arbeidet for å skape en fredeligere og mer rettferdig verden, der ­ekstrem fattigdom kan bli historie. Vi er alle i samme båt. Det som skjer i ett land, får i økende grad betydning i nabolandet eller på den andre siden av jorda.

Vi har store ambisjoner for vårt internasjonale engasjement for en bedre og mer rettferdig verden:

• Videreføre innsatsen på utdanning, helse, klima og skog på høyt nivå frem til 2030. Har doblet utdanningsbistanden i løpet av tre år.
• Nyskaping innen helse viktig – blant annet med å utvikle vaksiner mot nye epidemier og bekjempe antibiotikaresistens.
• Doble bistanden til fornybar energi. Dette har stor betydning både for økonomisk vekst og klima.
• Øke satsingen på sårbare stater fordi det er der de fattigste og mest utsatte menneskene bor. Derfor må vi forhindre at stater kollapser og at konflikt og sårbarhet sprer seg.
• Øke innsatsen for tilgang til prevensjon, seksuelle og reproduktive helsetjenester, blant annet til abort i trygge og lovlige omgivelser.
• Religiøse minoriteter er under stort press i flere deler av verden og blant de aller mest sårbare gruppene – derfor må en styrke kraftig innsatsen.

De humanitære behovene i verden er bunnløse, og det er vår plikt å bidra til å lindre nød. Flere av Europas naboland i Midtøsten og Nord-Afrika er preget av krig og konflikt. Millioner lever i frykt, drives fra sine hjem og inn i nød og fattigdom. Dette undergraver mulighetene for bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon. Dette er bakgrunnen for at vi arbeider med en strategi for helhetlig innsats i sårbare stater og regioner hvor vi vurderer hvordan vi bedre kan se humanitær og langsiktig utviklingsinnsats i sammenheng.