Endring er tryggest
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 16.05.2017
Av: Tidligere utenriksminister Børge Brende (innlegg i Bergens Tidende 16. mai)
Macrons vektlegging av europeiske løsninger minner oss om at Europa står mye sterkere når man samarbeider.
Valget av Emmanuel Macron som Frankrikes president forteller oss at det er fullt mulig å vinne valg på et positivt budskap om behov for endring – fordi det er det tryggeste og mest fremtidsrettede i det lange løp.
Appellen til dem som lover velgerne en retur til fortidens løsninger, ser ut til å være på tilbakemarsj. Det gir grunn til optimisme, for verken det enkelte land eller Europa som kontinent er tjent med at vi prøver å ignorere at samfunnet er i endring, og at politikken må følge etter.
Frankrike valgte ikke bare president, franskmenn tok også noen viktige veivalg som angår hele Europa. Valget var historisk på flere måter, men mest markant ved at motstanderne stod for grunnleggende ulike løsninger på Europas utfordringer.
Macron sitt program var et budskap om blant annet reform av offentlig sektor, modernisering av arbeidstidsbestemmelsene, flere gründere og vekstfremmende skattelettelser. Frankrike stilte seg ikke bare bak Macron, de stilte seg også bak disse endringene. Ikke revers, men fremgang.
Sammen med valget i Nederland har europeiske velgere vist at de har fått betydelige betenkeligheter med populisme, proteksjonisme og alenegang som løsninger på vår tids samfunnsutfordringer. Macrons vektlegging av europeiske løsninger minner oss om de historiske eksemplene på at Europa står mye sterkere når man samarbeider om felles utfordringer.
Men dette valget handler også om et grunnleggende spørsmål, som er et sentralt tema i den norske regjeringens veivalgsmelding, som nylig ble lagt fram for Stortinget: Kan internasjonal handel og forpliktende samarbeid fremmeøkonomisk vekst og sosial fremgang, eller er svaret på ulike utfordringer enlukking av grensene? Dette fundamentale veivalget handler egentlig i sin ytterste konsekvens om vi ønsker en utvikling i retning avåpne eller lukkede samfunn.
Min holdning er at hvis det er noe vi har lært av historien, og ikke minst av europeisk historie, så er det at verden trenger mer samarbeid og deling enn noen gang før. Det gjelder ideer og oppfinnelser, utdannelse og yrkesopplæring, nye - og mer fornuftig og bærekraftig produserte - varer og tjenester. Med forsvarlig standardsetting for å beskytte miljø og grunnleggende verdier.
Er det noe vi vet om norsk økonomi, så er det at den er avhengig av dette. Vi produserer ikke våre egne smart-telefoner, men vi eksporterer mye annet som er ettertraktet. Og slik skal det være. For å skape og trygge arbeidsplasser er det viktig å ha klare spilleregler, som man kan legge til grunn, som man kan stole på.
Valget av Macron gir ny optimisme for Europa, internasjonalt samarbeid, og at en politisk reformagenda er blant løsningene i en verden i rask endring.