Kampen mot ulovlig fiske kan vinnes

Den internasjonale bindende avtalen mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske (UUU-fiske) som trådte i kraft i 2016 er helt avgjørende for å lykkes med å bevare verdens fiskebestander. Som fiskerinasjon skal vi nå bidra til at den blir så effektiv som mulig. Denne uken er Norge vertskap for det første møtet mellom landene som deltar i avtalen.

Hvordan skal vi produsere mat til en voksende verdensbefolkning og skaffe til veie de nødvendige ressursene som menneskeheten vil trenge de nærmeste tiårene? Stadig flere land ser til havet etter svar. Samtidig er det stor bekymring for menneskeskapte miljøproblemer som plastforurensing, tap av biologisk mangfold og klimaendringer. En særlig alvorlig utfordring er ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Det er ulovlig fiske som gjerne får mest oppmerksomhet, men også uregulert og urapportert fiske er hindre for bærekraftig høsting.

Fiskebestander blir mindre

Det reelle omfanget er ukjent, men det er grunn til å tro at UUU-fiske er omfattende og en viktig forklaring bak den alvorlige tilbakegangen som mange viktige fiskebestander har hatt de siste tiårene. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har andelen fiskebestander som høstes på et biologisk bærekraftig nivå gått ned fra 90 prosent i 1974 til 68,6 prosent i 2013. Dette innebærer at om lag 31 prosent av dagens bestander høstes på ikke-bærekraftig nivå, de er overfisket. Ikke alt dette skyldes ulovligheter, men UUU-fiske spiller utvilsomt en rolle.

Her er det på sin plass å understreke at situasjonen for norske bestander og bestander som vi deler med våre naboland i all hovedsak er god. Men en skal ikke lenger tilbake enn et par tiår for å finne eksempler på mangelfull forvaltning også i våre farvann. Heldigvis har vi lært av fortidens feil, og norsk bestandsforskning og fiskeriforvaltning tilhører i dag det internasjonale toppsjiktet.

Store økonomiske tap

Nedgangen i bærekraftig fiske betyr også store økonomiske tap. Ifølge en rapport utgitt tidligere i år av Verdensbanken taper verdens fiskerisektor hvert år opp mot 83 milliarder amerikanske dollar. Det er hva sektoren kunne ha tjent dersom det ble fisket på en bærekraftig måte som tar hensyn til langsiktig utnyttelse av ressursene.

Veksten i inntjening gjennom lavere press på bestandene ville blant annet komme fra større total biomasse, altså at fisken rekker å vokse seg større før den blir fanget, og bedre priser ved at viktige bestander av høyverdiarter ville øke. Ifølge rapporten er det økonomiske potensialet særlig stort i Asia, men også mange afrikanske og europeiske land ville kunne øke utbyttet fra sektoren.

Norge pådriver for internasjonal avtale 

Internasjonal rettsutvikling er ofte preget av små skritt, men når det gjelder kampen mot ulovlig fiske ser en nå at mange år med møysommelig arbeid bærer frukt. Og norske eksperter spilte en sentral rolle i arbeidet med å tydeliggjøre behovet for en internasjonale avtale. Delvis basert på norske erfaringer med bekjempelse av ulovlig fiske i Barentshavet på 1990-tallet bredte det seg en erkjennelse av at støtet burde settes inn mot havnene. Det er der hvor ulovlig fisket fisk landes og kommer inn i verdikjeden. Ved å innføre bindende, internasjonale regler blant annet med krav til fangstdokumentasjon, inspeksjoner og samarbeid med den staten som fiskefartøyet er registrert i (flaggstaten), vil det bli betydelig vanskeligere å bringe ulovlig fanget fisk til havn. Dette vil gjøre ulovlig fiske mindre attraktivt.

På midten av 2000-tallet skjøt arbeidet fart, og i 2009 ble Den internasjonale avtalen om havnestatskontroll (Havnestatsavtalen) vedtatt. Dette er den første globalt bindende avtalen som retter seg direkte mot ulovlig fiske. Norge ratifiserte i 2011. En viktig milepæl ble nådd i juni 2016 da antall ratifiseringer nådde 25 og avtalen formelt trådte i kraft. Formålet med møtet i Oslo denne uken, som samler statene som er med på avtalen, er å enes om regelverk for oppfølging, implementering og rapportering knyttet til UUU-fiske.

Bistå utviklingsland

47 land har ratifisert avtalen og en stor andel er utviklingsland. Mange av disse vil ha behov for opplæring, kompetanseoverføring og andre former for støtte. Her ligger det en viktig rolle for Norge, og regjeringen har nylig vedtatt å sette av inntil ti millioner kroner til FAOs samarbeid med medlemslandene om avtalen, med særlig vekt på gjennomføring av den i utviklingsland.

For at havets rolle som matfat skal styrkes må vi ta godt vare på det. Når stadig flere land nå nekter fartøy å levere ulovlig fisket fisk har verden tatt et viktig skritt mot mer bærekraftig bruk av havet.