Vær mer raus, Støre

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre kommenterer regjeringens utenrikspolitikk 18. oktober på NRK Ytring. Det er positivt at Støre anerkjenner at det har vært fire krevende år i internasjonal politikk. Det er en styrke for Norge at det er enighet om hovedlinjene i utenriks- og sikkerhetspolitikken, og jeg setter pris på det gode samarbeidet i Stortinget med Støre.

Men når Støre synes det er «vanskelig å få øye på ett eneste vesentlig initiativ eller starten på et varig, nytt og fordypet samarbeid som resultat av norske satsinger», er det nødvendig å friske opp hukommelsen.

Arbeidet med Kina

Normaliseringen med Kina nevnes ikke med ett ord i Støres oppsummering. Denne saken var – før regjeringen løste problemet – den store lakmustesten, ifølge Støre. Det har stor betydning for både norsk utenrikspolitikk og norsk økonomi at vi har gjenopprettet politiske og diplomatiske forbindelser etter seks år uten kontakt. Kina er verdens nest største økonomi, fast medlem av Sikkerhetsrådet og en betydelig global aktør enten det gjelder klima, FN, utvikling, nordområdene eller fred- og forsoning.

Migrasjon – og internasjonal terror med utspring i et urolig Midtøsten og Sahel – vil fortsette å prege norsk utenrikspolitikk. I 2015 håndterte vi asylsituasjonen på Storskog, hvor forståelse med Russland var avgjørende. Tunge norske bidrag til anti-Isil-koalisjonen var en riktig prioritering. Regjeringen har lansert nye satsinger på sårbare stater, og opptrapping av innsatsen mot globale sikkerhetsutfordringer, som svar på disse utfordringene. Dette er satsinger som foreslås økt i statsbudsjettet.

Fred og bistand

Fredsavtalen i Colombia bekrefter at kompetent og tålmodig norsk innsats for fred kan gi resultater. Norsk støtte til fredsprosessen på Filippinene fortsetter, og vi styrker norsk fredsinnsats i sårbare områder hvor Norge har fortrinn.

Regjeringen har lagt frem offensive bistandsbudsjetter. Men viktigere enn kvantitet er at regjeringen har økt kvaliteten på bistanden. Vi har ønsket å gjøre bistanden mer målrettet og katalytisk, altså utløsende for vekst og utvikling i mottagerlandene. Et konkret eksempel er doblingen av satsingen på utdanning de siste fire årene.

Vi har også tatt lederskap på helsebistanden gjennom vaksinebanken Cepi og styrkede budsjettposter. I en tid med rekordstore humanitære behov, har Norge økt den humanitære innsatsen med 50 prosent siden 2013, og blant annet tatt initiativ til en internasjonal giverkonferanse for Syria som ble avholdt i London våren 2016.

Russland og Iran

Det er for enkelt å si som Støre at forholdet til Russland er kjølig. Sammen med våre allierte slo vi ring om folkeretten da Russland brøt dens mest grunnleggende regler. Samtidig har Norge lykkes i å opprettholde det viktige samarbeidet med Russland. Jeg har nettopp avholdt møter i Arkhangelsk i rammen av Barentssamarbeidet. Det nordiske samarbeidet, og økt vektlegging av europeiske allierte, er godt beskrevet i Veivalgsmeldingen.

Vi bidro til gjennomføringen av den historiske atomavtalen med Iran. Regjeringen har lagt frem den første stortingsmeldingen om hav i utenriks- og utviklingspolitikken og lansert et banebrytende internasjonalt program for bekjempelse av marin forsøpling og mikroplast.

Et råd til Støre

Med Høyre i regjering vil Norge fortsette å ta initiativer internasjonalt, samtidig som vi ivaretar norske sikkerhetsmessige og økonomiske interesser. Dette er bestanddeler for en offensiv, trygg og forutsigbar utenrikspolitikk.

På tampen som utenriksminister har jeg også et råd til Støre som leder for det største opposisjonspartiet. Vær mer raus og mindre negativ. Norsk utenrikspolitikk bygger videre på initiativer fra ulike regjeringer. Når Støre har signalisert redusert vilje til nasjonale kompromisser, håper jeg det ikke gjelder utenrikspolitikken. Norge har alt å tjene på at Høyre og Arbeiderpartiet fortsatt finner sammen i viktige utenrikspolitiske valg for Norge.