Naboskap og storpolitikk

Derfor bygger regjeringens russlandspolitikk på to stolper: På den ene siden forholder vi oss til Russland som aktør i verdenssamfunnet. Her er det viktig at vi samarbeider med nære allierte og partnere. Det er avgjørende for Norge at samhandlingen er basert på folkeretten, ikke på den sterkestes rett. Derfor er Russlands brudd på folkeretten i Ukraina så alvorlige. Og derfor måtte vi reagere, blant annet ved å innføre restriktive tiltak slik også våre allierte og partnere har gjort. Dette er den første stolpen.

Norges russlandspolitikk ble altså justert på konkrete punkter som respons på Russlands folkerettsstridige annektering av Krim og destabilisering av Øst-Ukraina. Årsaken ligger ikke i det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland. Vi har fortsatt et godt og ryddig naboforhold til Russland, og vi har videreutviklet det bilaterale samarbeidet. Dette er den andre stolpen.

Friksjonen i storpolitikken har ikke hindret oss i å oppnå nye resultater på en rekke samarbeidsområder. I juni startet utskipningen av brukt atombrensel fra Andrejevbukta. Dette vil på sikt redusere risikoen for radioaktiv forurensing av Barentshavet. Russland har også lyttet til våre bekymringer om den planlagte slepingen av det flytende atomkraftverket «Akademik Lomonosov» langs norskekysten. Det er nå besluttet at det ikke vil være radioaktivt brensel ombord under slepet. Dessuten har vi inngått en viktig avtale om tidligvarsling ved atomulykker.

Videre har vi fremforhandlet en seismikkavtale som gjør det mulig for begge land å kartlegge petroleumsforekomster langs delelinjen. Grenseboeravtalen, som gjør det mulig for beboere i grensesonen til å krysse grensa visumfritt, ble i mars i år utvidet til å omfatte hele Neiden. Samarbeid om søk og redning øker sikkerheten til havs. Den vellykkede felles forvaltingen av fiskebestandene i Barentshavet har resultert i store kvoter de siste årene, til glede for begge parter.

Nå i høst åpnes den oppgraderte norske delen av E105 mellom Hesseng ved Kirkenes og grensestasjonen på Storskog, med ny tunnel gjennom Trifonhøgda og ny bru over Bøkfjorden. På russisk side er det gjort store oppgraderinger videre mot Murmansk. Dette legger til rette for raskere og tryggere grensekryssende transport. Det vil også bli langt raskere internettforbindelse når den planlagte fiberoptiske kabelen over grensa blir en realitet.

Slike forbedringer av infrastrukturen letter kontakten mellom bedrifter, organisasjoner og offentlige etater i Norge og Russland. Ikke minst vil det styrke båndene mellom folk på begge sider av grensa. Regjeringen tillegger den grensekryssende kontakten og folk til folk-samarbeidet stor betydning, og gir Barentssekretariatet omfattende tilskudd til det grensekryssende prosjektsamarbeidet.

Det norsk-russiske samarbeidet pågår i en rekke ulike fora. På mellomstatlig nivå møtes de blandede kommisjonene for fiskeri, atomsikkerhet, miljøvern og økonomisk samarbeid. I tillegg finnes det en rekke avtaler mellom fylker, kommuner og vennskapsbyer på begge sider av grensa.

Norge og Russland samarbeider også i regionale fora. Barentssamarbeidet, som neste år kan feire 25 år, har som sin styrke at samarbeid foregår parallelt både på hovedstadsnivå og mellom fylker og regionerm. Arktis er svært viktig både for Norge og Russland, og vi samarbeider godt i Arktisk råd. Her har alle de arktiske kyststatene slått fast at de vil følge havretten. Dette er viktig fordi det demonstrerer motsatsen til de som hevder det foregår en «ressurskamp i Arktis».

Samtidig ser vi at Russland øker sin militære aktivitet og moderniserer militær infrastruktur i nord. Slik vi vurderer det, er ikke dette en trussel rettet mot Norge. Vi anerkjenner at Russland har legitime sikkerhetsinteresser i Arktis, men det er all grunn til å følge den russiske aktiviteten nøye. Vi forventer at Russland anerkjenner våre interesser tilsvarende. Vår sikkerhetspolitiske forankring i Nato har siden 1949 vært en stabil faktor i vårt forhold til Sovjetunionen og Russland. Forhåndslagring av materiell og alliert øvingsaktivitet i Norge er en naturlig del av Nato-medlemskapet og er nødvendig for at den gjensidige sikkerhetsgarantien skal være troverdig.

Naboskapet med Russland er og blir et vesentlig element i norsk utenrikspolitikk. Det har alltid vært krevende, blant annet på grunn av det asymmetriske størrelsesforholdet og vår geopolitiske posisjon, men vi ønsker at det skal være godt og velfungerende. Da må vi fortsette å være klare, konsistente og forutsigbare. Vi vil være åpne for samarbeid og løsninger basert på felles interesser. Og vi vil være tydelige og faste når vi er uenige om grunnleggende spørsmål. Slik pleier vi et godt naboskap bygd på gjensidig respekt.