Å satse i nord er en satsing i hele Norge
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 09.05.2017
Av: Tidligere utenriksminister Børge Brende (kronikk i Nordlys 9. mai)
Utenriksminister Børge Brendes svar på en kronikk av Jonas Gahr Støre og Cecilie Myrseth i Nordlys 26. april.
Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. I nord møtes utenrikspolitikken og innenrikspolitikken. I den nye nordområdestrategien som vi lanserte i Bodø i slutten av april tok vi et nytt grep. En helhetlig nordområdepolitikk må kombinere satsing både i og utenfor Norge. Nøkkelen blir å skape en bærekraftig næringsutvikling basert på landsdelens egen kunnskap, ekspertise og ressurser.
Jonas Gahr Støre og Cecilie Myrseth hadde 26. april et innlegg i Nordlys hvor de setter spørsmålstegn ved regjeringens ambisjonsnivå i nordområdepolitikken. En slik kritikk blir fort litt hul hvis man ser på resultatene. Vi satser 3,4 milliarder på nordområdepolitikken i år. Det er 70 prosent høyere enn budsjettforslaget i 2013. Veksten er høyere og ledigheten lavere i nord enn i resten av landet. I 2015 ble det skapt 4020 nye bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark. I Nord-Norge er det optimismen og fremtidstroen som råder.
Men den regjeringens nordområdestrategi handler ikke bare om tall og resultater. Det er den første strategien som er utviklet i et trepartssamarbeid mellom representanter fra landsdelen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og UD. Den bringer utenriks- og innenrikspolitikken i nord sammen. Arktisk samarbeid, satsing på kunnskap, veier, sterke lokalsamfunn og havnæringer settes i sammenheng. Slik blir politikken relevant for folk som bor i nord. Det er dette som er det nye kapittelet i nordområdepolitikken.
Vi har et av verdens beste systemer for fiskeriforvaltning og vi vil legge til rette for å utvikle nye sjømatnæringer. Vi videreutvikler strategiske grep for den nye havpolitikken både gjennom regjeringens havstrategi og meldingen til Stortinget om hav i utenriks- og utviklingspolitikken, som skal behandles av Stortinget i starten av juni.
Hav står helt sentralt i norsk nordområdepolitikk. Nybygget på Framsenteret i Tromsø, byggingen av nytt isgående forskningsfartøy og igangsettingen av forskningsprosjektet «Arven etter Nansen» er uttrykk for styrket satsing på hav-, klima- og miljøforskning i nord.
Regjeringen ser de klare sammenhengene mellom hav og Arktis. Vi må derfor fortsette å bygge ut vår kunnskap om hav og hvordan denne kunnskapen kan omsettes i verdiskapning. Vi trenger derfor å satse enda mer målrettet på bærekraftig havforvaltning i Arktis og mulighetene for verdiskapning i den blå økonomien. Det kan også øke vår evne til å sette dagsorden, både nasjonalt og internasjonalt i disse spørsmålene. Her vil regjeringen komme med konkrete tiltak innen kort tid.
Nord-Norge er av økende betydning som petroleumsregion. Vi utlyser nå den 24. konsesjonsrunden, og hele 53 av blokkene som lyses ut er i Barentshavet. Utvidelsen vil bidra til økt sysselsetting, aktivitet og verdiskaping fra våre havområder. Samtidig er det slik at de største utfordringene i nord er knyttet til tilgang på arbeidskraft og kompetanse.
En kunnskapsbasert næringssatsing skal bidra til økt verdiskaping og bærekraftig utnyttelse av naturressursene. Viktige satsingsområder er petroleumssektoren inkludert leverandørindustrien, sjømatnæringen, maritim sektor, mineralnæringen, reiseliv og romvirksomhet. Ambisjonen må være at nordområdene blir en av de mest innovative og kunnskapsbaserte vekstregionene globalt.
God infrastruktur i nord er viktig både for folk og næringsliv. Regjeringen vil derfor investere 40 milliarder kroner i Nord-Norge i Nasjonal transportplan 2018-2029. I tillegg legger vi til rette for god bredbåndsdekning og flere fiberkabler fra Nord-Norge til utlandet.
For å kunne gripe mulighetene i nord, er de internasjonale rammene avgjørende. Arktis og Nordområdene står på dagsorden når jeg møter USAs utenriksminister Rex Tillerson og Russlands utenriksminister Sergei Lavrov på ministermøtet i Arktisk råd i Fairbanks, Alaska denne uken. Utenriksministrene fra alle de åtte arktiske statene vil delta. Vi vil diskutere aktuelle saker som berører oss alle i Arktis, blant annet klima, miljø og bærekraftig bruk av naturressursene.
Regjeringen ønsker også å styrke Norges rolle som ledende forsknings- og utdanningsnasjon. Derfor er økt støtte til forskning en av de viktigste sakene under ministermøtet i Fairbanks. Jeg er derfor glad for at Arktisk råd er blitt enige om å inngå en juridisk bindende avtale om forskningssamarbeid. Målet er å fremme samarbeidet og dermed øke kunnskapen om Arktis.
I nord møtes utenriks- og innenrikspolitikken. Er vi gode på hjemmebane, blir vi relevante samarbeidspartnere ute. Utenrikspolitikken legger rammene for en balansert utvikling i nord.
Den positive utviklingen i landsdelen gir grunn for optimisme, men også for å satse enda mer. Vi må sammen gripe de enorme mulighetene vi har i nord. Derfor er nordområdesatsingen et ansvar for hele regjeringen og en satsing for hele landet.