Ved Nordområdesenterets tiårsjubileum

(Sjekkes mot framføring)

Kjære alle sammen.

Nordområdene har aldri vært viktigere for Norge enn i dag:

• Ingen steder henger innenrikspolitikk og utenrikspolitikk tettere sammen enn i Nord.
• Ingen steder er vi mer avhengige av internasjonalt samarbeid basert på folkeretten og bærekraftig bruk av ressurser.
• Og ingen steder spiller Norge en viktigere regional rolle i samarbeid med stormakter som Russland, USA og EU.

Det er derfor Nordområdene er regjeringens viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Og derfor setter jeg ekstra stor pris på å kunne delta på Nordområdesenterets tiårsjubileum.

Den viktigste ressursen i nord er ikke fisken eller oljen. Det er kunnskapen til menneskene som bor der.

Gode kunnskapsmiljøer og interessante arbeidsplasser må til for å skape livskraftige lokalsamfunn. Nettopp slik kunnskap er det Nordområdesenteret bidrar med.

***

Kunnskap og vekst utgjør også fundamentet for Norges nordområdepolitikk. En politikk som er i konstant utvikling i takt med at vi stadig får ny og bedre kunnskap.

På fredag var jeg sammen med statsministeren i Bodø for å lansere regjeringens nye nordområdestrategi. La meg trekke frem fire hovedpunkter fra den nye strategien:

i) Vi styrker regjeringens samlede innsats i nord gjennom bedre koordinering av regjeringens samlede politikk.

ii) Vi skal være ledende på kunnskap om, for og i nord.

iii) Vi vil styrke infrastrukturen i Nord-Norge for å skape et godt grunnlag for fortsatt økonomisk vekst.

iv) Og aller viktigst: Vi må sikre at Arktis forblir en fredelig og stabil region der internasjonalt samarbeid bygger på folkeretten og bærekraftig bruk av naturressurser.

I år er regjeringens nordområdesatsing på rekordhøye 3,4 milliarder kroner. Det er nesten 75 prosent mer enn det som ble foreslått i statsbudsjettet for 2013.

Så går det også bra i den norske delen av Arktis. I de tre nordligste fylkene ble det i 2015 skapt over 4000 nye bedrifter. Veksten er høyere - og arbeidsledigheten lavere - i Nord-Norge enn i resten av landet.

Det er bra for landsdelen. Og det gjør at Norge er med og setter et positivt preg på utviklingen i Nordområdene.

***

Det er ikke bare i Norge vi er opptatt av Arktis. Samtidig som verdens politiske og økonomiske tyngdepunkt gradvis forskyves fra vest mot øst, rettes også stadig flere øyne mot nord.

Det er det mange - og gode - grunner til.

Økt tilgang til naturressurser styrker grunnlaget for næringsaktivitet og økonomisk utvikling i regionen.

Verdens befolkning forventes å vokse til nærmere ti milliarder mennesker innen 2050.

Da vet vi at en større andel av verdens mat, energi og andre ressurser vil komme fra havet, inkludert de store havområdene i nord.

Polhavet er større enn hele Europas landareal, og mestepartens av Norges havområder ligger nord for polarsirkelen.

I den nye stortingsmeldingen om havets rolle i utenrikspolitikken kopler vi havpolitikken og nordområdepolitikken.

For Norge er havet en levevei. Havnæringene - fiskeri, oppdrett, skipsfart og energiproduksjon – utgjør ryggraden i vår økonomi.

I fjor satte norsk sjømat eksportrekord på over 91 milliarder kroner.

Nær 30 millioner norske sjømatmåltider ble solgt i utlandet – hver eneste dag.

Langs hele kysten er havnæringene preget av innovasjon, gründervirksomhet og omstillingsevne.

Nye markeder åpner seg – ikke minst i Kina. Og Nordøstpassasjen blir mer tilgjengelig som seilingsrute fra Europa til Asia, blant annet som følge av at havisen smelter.

Havet er nøkkelen til fortsatt vekst og verdi­skapning i Nordområdene, og en viktig drivkraft i den omstillingen norsk økonomi allerede er godt i gang med.

***

Potensialet er stort. Men store muligheter går ofte hånd i hånd med store utfordringer:

• Få steder er klimaendringene så merkbare som i Arktis.
• Plast og annen forurensing rammer også de arktiske økosystemene.
• Fiskebestander forsvinner hvis de ikke forvaltes bærekraftig.

I dagens verden utmerker Arktis seg som en stabil og fredelig region basert på konstruktivt regionalt samarbeid.

Det er helt avgjørende at det forblir slik. Vi må unngå at de store endringene - og mulighetene - i Arktis fører til nye konfliktlinjer og kamp om ressurser.

Norge har en grunnleggende interesse i at alle aktiviteter i Arktis er solid forankret i folkeretten og baseres på bærekraftig bruk av naturressurser.

Derfor legger regjeringen stor vekt på samarbeidet i fora som Arktisk råd og Barentssamarbeidet - og med sentrale aktører som EU, USA, Russland og Kina.

Norge samarbeider nært med det amerikanske formannskapet i Arktisk råd i forkant av ministermøtet i Fairbanks om to uker. Og selv om USAs nye Arktis-politikk ennå ikke er ferdig utformet, er jeg trygg på at vi vil fortsette vårt gode samarbeid med den nye administrasjonen.

Nordområdepolitikken sto også sentralt i mine samtaler med utenriksminister Lavrov i Arkhangelsk før påske.

I en vanskelig tid har vi maktet å videreføre vitale deler av vårt samarbeid med Russland, og mye fungerer godt.

Vi har nettopp ferdigforhandlet en viktig seismikkavtale, og vi har undertegnet en protokoll om varsling av atomhendelser.

I juni starter utskipningen av brukt atombrensel fra Andrejevbukta etter mange års krevende forberedelser.

Fjerningen av det radioaktive avfallet vil dramatisk redusere risikoen for radioaktiv forurensing av Barentshavet.

Vi har også lykkes i å utvide grenseboeravtalens virkningsområde på norsk side.

Nå er det ikke noe nytt at vi oppnår resultater i vanskelige tider.

Selv under den kalde krigen greide norske og russiske havforskere og diplomater å inngå et samarbeid som har ført til at Barentshavet i dag er et av verdens rikeste matfat.

I 2016 hadde den norske torskekvoten en verdi på hele 6,9 milliarder kroner. Dette er et bemerkelsesverdig resultat i en tid da mange av verdens hav er fisket tomme.

Norge skal fortsatt føre en fast og gjenkjennelig sikkerhetspolitisk linje i nord.

All erfaring tilsier at en forutsigbar sikkerhetspolitikk, som er solid forankret i folkeretten, er et nødvendig grunnlag for langsiktig internasjonalt samarbeid, også med Russland.

***

Nordområdene sto selvsagt også på dagsorden da statsministeren og jeg var på besøk i Kina nylig.

Normaliseringen av forholdet til Kina medfører store muligheter for Norge - ikke minst i nordområdene.

Både Kina og Norge ønsker å styrke samarbeidet om arktiske spørsmål.

Vi vil gjenetablere nordområdedialogen med Kina. Vi ønsker å styrke forskningssamarbeidet i Arktis. Og jeg er sikker på at både nord-norsk og kinesisk næringsliv vil utforske og benytte seg av de mange nye mulighetene som følger med normaliseringen.

***

Nordområdene er ikke bare mulighetene og utfordringenes land – det er også en region som utmerker seg med løsningene som er funnet.

Jeg tror verden har mye å lære av utviklingen i Arktis.

Arktisk råd og folk-til-folk-samarbeidet kan tjene som inspirasjon for regioner hvor slike fora for fremme av fred og handel ikke er like utviklet.

Vi har vist at respekt for folkeretten sikrer våre grenser og gjør oss i stand til å finne felles løsninger på felles problemer

Vi har vist at kunnskap og bærekraftig forvaltning legger grunnlag for varig vekst og velstandsutvikling.

Og vi har vist at vi gjennom samarbeid med lokalsamfunn, næringsliv og kunnskapsmiljøer kan skape optimisme, varig vekst og attraktive arbeidsplasser.

***

I forkant av dette seminaret ble reist spørsmål om vi navigerer etter gamle kart i nordområdepolitikken.

Til det vil jeg si at ikke bare oppdaterer vi kartet kontinuerlig– vi preger også selve utformingen av det politiske landskapet.

• Vi har god dialog med alle sentrale aktører.
• Vi deltar i alle relevante fora.
• Vi viser internasjonalt lederskap på områder av særlig betydning for oss.

Men det aller viktigste vi gjør er å legge til rette for at folk i Nord-Norge kan fortsette å utvikle landsdelen de bor i. At de kan bruke og ta vare på naturressursene. Og at de i enda større grad skal kunne påvirke utviklingen i Nordområdene gjennom næringsutvikling, handel og samarbeid over landegrensene.

Mange takk.