Nøkkelen til fattigdomsbekjempelse
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 07.09.2017
Av: Tidligere utenriksminister Børge Brende (og administrerende direktør i Norfund, Kjell Roland, i Aftenposten 7. september)
Vi må heie frem bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland.
Den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på er å skape arbeidsplasser. Derfor trenger vi fremtidsrettede og modige partnere som tør satse i fattige land.
På verdensbasis vil det være behov for å skape minst 40 millioner nye arbeidsplasser i året. Lykkes vi ikke med å skape vekst og sysselsetting i utviklingsland, skapes grobunn for økt fattigdom og ustabilitet. Dette er særlig viktig i Afrika og Midtøsten, hvor ungdomskullene er store.
Kommersielle investeringer
I 20 år har Norge, gjennom det statlige investeringsfondet Norfund, bidratt til å skape arbeidsplasser og styrke næringslivet i utviklingsland. Vi ser gode resultater, og det inspirerer til fortsatt satsing. Derfor er statens overføringer til Norfund økt med 300 millioner kroner siden 2014.
Vi har erfart at Norfunds investeringer har en katalyserende effekt. De baner vei for andre investorer og bidrar til å gjøre landene mindre avhengige av annen type bistand. Investeringer i infrastruktur, fornybar energi og arbeidsplasser er langsiktige og bærekraftige.
Mangel på og ustabil tilgang til energi er et av de største hindrene for utvikling i fattige land. Det er stor mangel på risikokapital som kan brukes til å initiere og gjennomføre planer for bygging av nye kraftverk med ren energi. Dersom utviklingslandenes energibehov skal dekkes, må både offentlige og private investeringer økes.
20-årsmarkering
Norge går foran. Norfund var en av de første investorene som tok risikoen med å investere i vindparken Lake Turkana Wind Power i Kenya. Da prosjektet var vel i gang, kom store aktører som Google etter. I dag står 365 vindturbiner klare til å produsere 15 prosent av Kenyas strømbehov. Lake Turkana er et eksempel på en satsing som forener fornybar energi, fattigdombekjempelse og samfunnsbygging.
I dag markerer vi at det er 20 år siden norske politikere besluttet å etablere Norfund og å bruke kommersielle investeringer som virkemiddel i bistanden.
Etter at norsk bistand i flere tiår i liten grad omfattet næringsutvikling, innså politikerne i 1997 at man hadde mye å lære fra Norges egen historie: Vår velferd er resultat av målrettet bygging av næringsliv og infrastruktur som skapte arbeidsplasser og inntekter.
Offentlige midler ble brukt til å mobilisere private aktører. Institusjoner som Industribanken, Distriktenes utbyggingsfond og Landbruksbanken var viktige brikker i norsk samfunnsbygging.
Å skape varige arbeidsplasser
Vår egen historie er relevant for bistandsdebatten. Tradisjonell bistand har gitt positiv utvikling på mange områder, men har i mindre grad skapt varige arbeidsplasser.
Å bidra til å utvikle bedre skattesystemer og fordelingspolitikk i utviklingsland er viktig, men det løser ikke en av de viktigste utfordringene innenfor fattigdomsbekjempelse: Å mangedoble de fattige landenes egen verdiskaping.
Sør-Korea og Singapore har vist at det er mulig, de har mangedoblet verdiskapingen på få tiår. Kina er på god vei. Det handler om å investere i bedrifter, veier og infrastruktur, om å utvikle markeder, kraftforsyning og ikke minst i en fungerende finanssektor.
En avgjørende forutsetning
I dag er det bred internasjonal enighet om at investering i næringsutvikling er avgjørende for å redusere fattigdom. I FNs bærekraftsmål står mobilisering av privat sektor sentralt. Det er et paradoks at til tross for renter rundt null og overlikvide kapitalmarkeder i Vesten, er det tegn på at kapitalstrømmen til utviklingsland stagnerer.
Det er flere årsaker til dette. Investeringer i utviklingsland innebærer ofte høy risiko og utfordrende arbeidsforhold. Skal man lykkes er det viktig å ha god lokalkunnskap og omfattende erfaring i å håndtere ukjente markeder. Dessuten bidrar strengere reguleringer og høy omdømmerisiko i Vesten til at mange selskaper vegrer seg.
Investeringsvilje må heies frem
Vi må heie fram bedrifter som er villige til å investere i utviklingsland. Telenor og Yara er gjennom sine investeringer i Asia og Afrika viktige samfunnsbyggere. KLP, Norges foreløpig eneste finansielle investor som investerer langsiktig i banker og fornybar energi i utviklingsland, baner veien for flere.
Skal vi nå bærekraftsmålene, trenger verden flere slike investorer som tør ta i bruk de mange muligheter som finnes i utviklingsland.
Det er umulig å skape vekst uten kapital. Derfor bruker vi dagen i dag til å etterlyse flere modige investorer og partnere som vil være med å løfte næringslivet i fattige land, og på den måten bidra til en bedre verden.