Må stanse sultkrisen

FN omtaler dette som den verste humanitære krisen i organisasjonens historie. Landene er preget av brutal væpnet konflikt som rammer en stadig mer sårbar sivilbefolkning. Ved rask livreddende nødhjelp kan verdenssamfunnet bidra til å redusere omfanget av en varslet katastrofe, men parallelt må det også arbeides med å finne politiske løsninger for å unngå ytterligere forverring. Her har myndighetene i landene et klart politisk ansvar.

Norge er en tydelig humanitær aktør internasjonalt. I februar samlet vi 40 land og organisasjoner til giverkonferanse for nordøstlige Nigeria og områdene rundt Tsjadsjøen. FNs nødhjelpsappeller er kraftig underfinansiert, og det er helt avgjørende at det internasjonale samfunnet kommer sammen for å dempe de menneskelige lidelsene vi ser i dag. Gjennom initiativer som Oslo-konferansen, politisk dialog med land i krise og andre giverland, og omfattende norsk humanitær støtte, søker vi å bidra til økt internasjonal innsatsvilje og samarbeid.

Så langt i år har regjeringen bidratt med nær en milliard kroner for å avverge hungersnød i de fire landene. Det samlede humanitære budsjettet er i år for første gang på over fem milliarder kroner, og i løpet av stortingsperioden har regjeringen økt den humanitære støtten med mer enn femti prosent.

Samtidig har vi økt innsatsen for å forebygge humanitære kriser og for å finne politiske løsninger på fastlåste konflikter. I juni la vi frem vårt nye rammeverk for norsk innsats i sårbare stater. Her står behovet for økt internasjonal koordinering sentralt. Internasjonalt samarbeid er avgjørende, men like viktig er det at et lands myndigheter tar det politiske ansvaret det er å søke inkluderende, politiske løsninger. Her er Norge et av landene som bidrar til å legge til rette for dialog. Skal vi skape stabilitet og bærekraftig utvikling, må humanitær og langsiktig bistand gå hånd i hånd med innsats for å forebygge og løse konflikt.