Venezuela nærmer seg stupet

Utviklingen i Venezuela gir grunn til dyp bekymring. I løpet av sommeren har vi vært vitne til en ytterligere dramatisk forverring av forholdene i landet.

Det illegitime valget til en grunnlovgivende forsamling 30. juli, initiert av president Maduro, har eskalert en konflikt som har kostet mer enn 120 mennesker livet bare de siste månedene.

Menneskerettighetsbruddene, den brutale maktbruken, massearrestasjoner og behandling av sivile saker i militærdomstolene må fordømmes og landets ledelse med presidenten i spissen holdes ansvarlig. Volden må stanses og overgrep må etterforskes umiddelbart.

Det haster å finne en politisk løsning på konflikten i Venezuela. Myndighetene og opposisjonen må gjenoppta den politiske dialogen, og legge til rette for en løsning som ivaretar rettssikkerheten og sikrer befolkningens grunnleggende rettigheter. Så langt i år har mer enn 50.000 venezuelanere søkt asyl i utlandet. Det er dobbelt så mange som i hele 2016, og trolig har langt flere forlatt landet. En videre eskalering i Venezuela vil kunne virke destabiliserende på en hel region.

Demonstrantene protesterer mot at president Nicolás Maduro bryter demokratiske spilleregler, og mot en økonomisk situasjon som har ført til matmangel og mangel på livsviktige medisiner. I fjor høst nektet Maduro befolkningen den grunnlovfestede retten til å starte en prosess for å tilbakekalle presidenten. Siden da har han fulgt opp med flere autoritære og udemokratiske initiativ. I vår forsøkte høyesterett å overta parlamentets fullmakter. Initiativet ble trukket tilbake, men ble likevel startskuddet for de massive demonstrasjonene vi har sett de siste månedene.

Nå har president Maduro på nytt trosset demokratiske spilleregler. Den grunnlovgivende forsamlingen som ble etablert etter det illegitime valget 30. juli står nå over parlamentet, og har som oppgave å lage en ny grunnlov. Det er vanskelig å lese dette på annen måten enn at Maduro ønsker å omgå parlamentet, og vedta en ny grunnlov som sikrer at han kan fortsette som president uavhengig av folkets støtte.

Fra norsk side er vi klare på at Maduros initiativer bryter med demokratiet, og at den grunnlovgivende forsamlingen ikke har legitimitet. Her er vi på linje med EU og andre likesinnede land. Vi hilser Lima-erklæringen velkommen, der tolv land i Latin-Amerika går sammen om å be Venezuelas myndigheter strekke ut en hånd til opposisjonen og reversere de antidemokratiske tiltakene. Vi uttrykker også sterk bekymring i internasjonale fora som FNs menneskerettighetsråd.

Det er helt avgjørende at den folkevalgte nasjonalforsamlingen respekteres og at fengslede opposisjonspolitikere og demonstranter løslates. Det må avstås fra vold, og myndighetene må tillate distribusjon av humanitær bistand.

Omverdenen kan imidlertid ikke sitte stille og se på at Venezuela bryter sammen og at stabiliteten i regionen trues. Det internasjonale presset for en gjenopptakelse av politisk dialog må holdes oppe. Konflikten i Venezuela har eskalert den siste tiden, men det er fortsatt tid til å hindre at situasjonen forverrer seg ytterligere og blir en trussel for stabiliteten i hele regionen. For å bryte den fastlåste situasjonen i landet må både venezuelanerne selv og verdenssamfunnet støtte aktivt opp om kreftene som ønsker å finne konstruktive løsninger. Det er også Norge beredt til å gjøre.