EU-ambassadørens hilsen i samband med koronapandemien
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 20.04.2020
Ambassadør Rolf Einar Fifes hilsen til lesere av den norske EU-delegasjonen i Brussel sitt nyhetsbrev i samband med koronapandemien. Nyhetsbrevet ble sendt ut 20. april 2020.
Kjære lesere,
Jeg vil på vegne av alle våre medarbeidere ved EU-delegasjonen i Brussel sende dere en hilsen og en liten status fra vår side i disse spesielle tider.
Den 11. mars ble utbruddet av koronaviruset covid-19 omdefinert av Verdens helseorganisasjon til å være en pandemi. Den 12. mars iverksatte Norge drastiske tiltak for å stanse viruset. Det ble mobilisert til dugnad og samarbeid i små og store lokalsamfunn. Som statsminister Erna Solberg uttrykte det: «Viruset er så smittsomt at vi ikke kan ta på hverandre. Men vi skal ta vare på hverandre».
Tiltakene har fått omfattende konsekvenser, men analysene fra Folkehelseinstituttet har vist at smittekurven har flatet ut i Norge, og at smitteverntiltakene fungerer. Som statsministeren uttalte det 7. april ga de nye analysene grunnlag for forsiktig optimisme, og det ble foretatt enkelte gradvise endringer i tiltakene. Samtidig er det et sterkt behov for ikke å senke skuldrene og tro at vi nå kan lene oss tilbake. Dette er fortsatt situasjonen.
Fra 20. april åpnes landets barnehager, og andre lempninger er vedtatt, i kombinasjon med etablering av gode regler for smittevern. Disse er et resultat av samarbeid mellom helsemyndighetene og fag- og bransjeorganisasjonene på de ulike områdene. Videre er det iverksatt tiltak for å fremme smittesporing, som inkluderer utvikling av en ny digital løsning. Mobiliseringen er bred. Internasjonalt er det lagt merke til at statsministeren også har holdt pressekonferanser for barn.
På EU-delegasjonen har vi lagt om våre arbeidsmetoder for å etterleve alle råd og pålegg fra belgiske myndigheter og fra norske myndigheter. Som de fleste har lagt merke til, innebærer dette at de fleste arbeider ut fra hjemmekontor, og at videokonferanser og annen digital kontakt erstatter en rekke andre møteformer. Vi har samtidig lagt vesentlig vekt på å ivareta virksomhetskritiske funksjoner, og betjene alle prioriterte oppgaver på en god måte. Ikke minst gjelder dette en rekke oppgaver som er en konsekvens av korona-tiltak truffet internasjonalt og i regi av EU og EUs medlemsland.
Norges deltakelse i EØS og Schengen utgjør vesentlige rammer for vårt samarbeid med EU, også og ikke minst i disse krisetider. Helsepolitikken er i henhold til EUs traktater et ansvar for nasjonale myndigheter, og smittespredningen har skjedd med ulik fremdriftstakt i ulike deler av verden og Europa. Dette har i en første fase også utløst en del beskyttelsestiltak i nasjonal regi. EUs institusjoner har deretter arbeidet aktivt for å fremme samordning mellom nasjonale helsemyndigheter og ivaretakelse av det indre marked og felles kjøreregler, ikke minst for å sikre bevegelsesfrihet for viktige varer og utstyr.
Som følge av vår forankring i EØS-avtalen og Schengen, samt Norges betydelige innsats innenfor global helse, kan vi konstatere en rekke konkrete resultater av vårt samarbeid. Jeg nevner kun noen eksempler:
- Det er oppnådd unntak fra EUs eksportforbud for medisinsk utstyr, verneutstyr, m.m.
- Norge ble 20. mars med i EUs avtaleverk for felles anskaffelser av slikt utstyr, noe som ikke er til hinder for direkte anskaffelser.
- Norge deltar i EUs helseminister- og justisminister-møter i tilknytning til covid-19-krisen, samt i EUs mekanisme for integrert politisk respons på krisen (IPCR).
- Vi samarbeider tett med EUs systemer for sivilt beredskap og EUs utenrikstjeneste EEAS i tilknytning til repatrieringer av turister og skoleungdom mm fra andre verdensdeler og tilbake til Europa. Dette har vært til konkret nytte i en rekke vanskelige situasjoner som følge av logistikkutfordringer. En rekke nordmenn har direkte eller indirekte nytt godt av dette.
- Som svar på en anmodning fra helsemyndighetene i Lombardia i Italia, besluttet Norge 5. april å sende et medisinsk team med 20-25 sykepleiere, leger og logistikkpersonell til regionen.
- Vi samarbeider tett med EU for å fremme globale løsninger og internasjonal solidaritet med sikte på bekjempelse av pandemien. Vi deler den oppfatningen at globale tiltak og samarbeid er nødvendige. Dette gjelder også bidrag til utvikling av nye vaksiner og andre tiltak til fremme av global helse.
- Norge ønsker mer internasjonalt samarbeid i møte med koronakrisen. EU er en strategisk og sentral partner i så henseende.
Jeg vil også fremheve det arbeidet som gjøres av EØS-institusjonene i Brussel, herunder særlig Efta-sekretariatet og Eftas overvåkingsorgan Esa, for å sikre rask iverksettelse av nye rammebetingelser for behandling av saker i tilknytning til covid-19-krisen. Vi vil rette en spesiell takk til Esa for den ekstraordinære arbeidsinnsatsen som gjøres i tilknytning blant annet til statsstøttereglene ved vurdering av de omfattende tiltakspakkene som iverksettes nasjonalt for næringslivet.
På vegne av hele EU-delegasjonen vil jeg takke alle våre partnere og kontakter for den gode lagånd som blir utvist, og den omfattende dugnaden som er iverksatt.