Ikke sett Europa-samarbeidet vårt på spill, Vedum!

 Jeg kan forsikre om at denne regjeringen ikke vil så tvil om vår europapolitikk ved å utrede alternativer til den. Like lite som jeg tror våre alliansepartnere i NATO ville blitt begeistret over om man skulle utrede alternativer til NATO-medlemskapet.

Jeg setter pris på at det er debatt om EØS. Det er Norges viktigste avtale med våre nærmeste partnere, og den fortjener oppmerksomheten.

Slagsvold Vedum hevder at så fort vi er utmeldt av EØS så kan vi forhandle en skreddersydd handelsavtale hvor vi kan plukke de rosinene vi liker, og la de andre ligge. Hvis han hadde fulgt med i brexit-debatten, hadde han fått med seg at det er helt usannsynlig at dette vil kunne skje.
Britene vil ikke kunne forhandle fram noen ny avtale før de er ferdige med utmeldingsforhandlingene. Det er ingen grunn til å tro at Norge vil få noen annen behandling.

Storbritannia og EU forhandler nå om en utmeldingsavtale for britene. Så skal de diskutere rammeverket for deres fremtidige forhold. Hvordan det kommer til å se ut vet vi ikke. Så en eventuell utredning av alternativer til EØS nå vil uansett ikke kunne få med seg hva britene og EU blir enige om. Men jeg mener det blir klarere og klarere dag for dag at britene kommer til å gå glipp av mye som de nå tar for gitt, den dagen de går ut av EU.

Flere på nei-siden har særlig trukket fram vår handelsavtale av 1973 som et mulig grunnlag for en annen tilknytning til EU for Norge enn EØS. Alternativt en noe utvidet avtale mer eller mindre lik det fragmenterte avtaleverket Sveits i dag har med EU, eller den avtalen EU har med Canada eller Sør-Korea. Felles for disse er at de har det multilaterale regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i bunnen og så kombinerer dette med varierende grad av tillegg, avhengig av hva man blir enige om i forhandlinger.

En slik tilknytningsform vil ikke sikre norsk næringsliv likeverdig markedsadgang til det europeiske markedet. En handelsavtale ivaretar i stor grad markedsadgangen når det gjelder toll på industrivarer. Toll er imidlertid ikke hovedutfordringen i dag, men forskjeller i regelverk som legger rammebetingelsene for næringslivet. Disse rydder EØS-avtalen av veien gjennom å ha like regler, gjensidig aksept av testresultater og institusjoner som sikrer lik praktisering. En handelsavtale gjør ikke det.

En handelsavtale vil medføre økte kostnader for eksportørene og svakere norsk konkurransekraft. Selv om vi for eksempel skulle kopiere EUs veterinærlovgivning utenfor EØS, vil ikke fisken vår lenger være berettiget til å slippe inn i EU uten tids- og kostnadskrevende grensekontroll. For en ferskvare som fisk kan slik usikkerhet være ødeleggende.

Verken WTO eller en frihandelsavtale dekker fri bevegelse av personer. Det gjør kun EØS-avtalen. Den gir oss alle rettigheter, som arbeidstaker, student, pensjonist og turist i tillegg til å gi norsk næringsliv verdifull arbeidskraft.

Vi vet heller ikke om EU rent faktisk ville være interessert i å reforhandle handelsavtalen fra 1973 i tråd med norske krav og ønsker. Samarbeid med EU er ingen smørbrødliste man kan bestille fra. Sveits hadde opprinnelig 15 områder hvor de ønsket bilaterale avtaler. Av disse har de nå, 23 år senere, fått til avtaler for omtrent halvparten av områdene. Disse avtalene tok det 12 år å forhandle. I tillegg har de måttet godta avtaler på områder de ikke ønsket et samarbeid på, men hvor EU ønsket en avtale. For eksempel ble Sveits’ ønske om medvirkning i EUs forskningssamarbeid koplet til en avtale om transportrettigheter for EU i Sveits. Etter folkeavstemningen i Sveits som gav flertall for å innføre kvoter for arbeidsinnvandrere fra EU, har landet ikke lenger adgang til deler av EUs forskningssamarbeid og utdanningssamarbeid. Samarbeid er alltid snakk om å gi og ta, ikke bare velge fra øverste hylle.

Avtalen gir norske borgere muligheter og rettigheter som mange tar for gitt. Mange både privatpersoner og bedrifter ville blitt rammet hvis avtalen og de rettigheter den innebærer plutselig skulle bli borte. Norsk ungdom mister retten til studier i EU, nordmenn vil miste rettigheter til hjelp under sykdom, trygderettigheter vil falle bort,Veterinæravtalen vil falle bort. Grensekontroll for 170 vogntog med sjømat hver dag vil bli gjeninnført. For salg av fersk fisk kan slik grensekontroll være ødeleggende.Norske selskaper vil miste avtalefestet rett til å levere anbud i EU. Denne listen kunne godt gjøres lenger.

Det Slagsvold Vedum aldri har klart å svare på, er hva han tenker Norge skalle forhandle seg fram til. Det er liten tvil om hvem som har mest å tape på å begi seg ut på en ferd som ingen aner slutten på.

Til dette vil jeg også gjøre et poeng til: Nordmenn er tidvis i overdreven grad trygge på at vi selv alltid klarer å utmeisle best politikk på alle områder. Som politiker med noe erfaring må jeg ydmykt nok kunne innrømme at det ikke er tilfelle. Det er mange eksempler på regelverk vi har fått gjennom EØS-avtalen som har vært bedre enn det vi selv hadde på det tidspunkt. For eksempel kom krav om skriftlig arbeidsavtale inn i norsk lov på grunn av EØS. Andre eksempler er arbeidstidsbestemmelser, likestillingsbestemmelser og rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Denne ydmykheten savner jeg tidvis fra annet hold i det politiske landskapet i Norge.

Slagsvold Vedum snakker også mye om folkestyre. Det er bred støtte i det norske folket og på Stortinget for at vi fortsatt skal være del av det europeiske samarbeidet gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og våre andre avtaler med EU. Og de lovene vi følger som en del av dette samarbeidet vedtar det norske Stortinget, som er valgt av det norske folket. Det er ikke manglende folkestyre, selv om SP ikke får støtte for sitt syn!