Norge har enerett på å regulere snøkrabbe
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Utenriksdepartementet
Innlegg i Dagens Næringsliv, 30. januar 2017
Tale/innlegg | Dato: 30.01.2017
Av: Tidligere EØS- og EU-minister Frank Bakke-Jensen, Tidligere fiskeriminister Per Sandberg
Norge er rede til å inngå avtale med EU om tilgang til snøkrabbefangst, men da må vi selvfølgelig ha noe tilbake.
Snøkrabben har gjort sitt inntog på norsk kontinentalsokkel i løpet av noen få år. Snøkrabbe er en såkalt sedentær art, noe som betyr at den er avhengig av havbunnen for å bevege seg. Derfor forvaltes den i tråd med havrettens regler for sokkeljurisdiksjon. Dette er alle parter enige om. Det er ikke tvil om at Norge har enerett på å forvalte denne ressursen på norsk sokkel. Det følger av klare regler i havretten.
Dersom EU eller noen stat utsteder lisens til fangst uten uttrykkelig samtykke fra Norge, så er dette i strid med havretten. Det er en krenkelse av Norges suverene rettigheter som kyststat. Derfor protesterer vi tydelig hvis det skjer. Det har vi gjort også overfor EU. Dersom fartøy fangster ulovlig, vil de bli oppbragt av Kystvakten og straffeforfulgt. Det har skjedd, senest med et latvisk fartøy tidligere i år, og det vil skje igjen dersom noen fangster uten norsk tillatelse.
Norge er opptatt av ansvarlig ressursforvaltning, og vi må ha kontroll med fangsten. Snøkrabbe er fortsatt en ny art i våre områder, og som kyststat har vi det viktige ansvaret å forvalte den forsvarlig. Det er viktig for å kunne utnytte snøkrabben som en forutsigbar og bærekraftig ressurs i framtiden. Dette er også hovedbegrunnelsen for dagens regelverk om forbud mot fangst med mindre det er gitt dispensasjon. De som får fangste, må blant annet bidra med fangstopplysninger for å bedre kunnskapen vår om snøkrabben og dens utbredelse.
Enkelte aktører viser til Svalbardtraktaten og hevder at de med grunnlag i traktaten har rettigheter til å fangste snøkrabbe på norsk sokkel. Dette er misforstått. Traktaten gjelder bare på land, og noen av bestemmelsene gjelder i territorialfarvannet rundt Svalbard (tolv nautiske mil), men ingen del av traktaten gjelder på sokkelen utenfor. Det er velkjent at EU har et annet syn enn Norge på hvor Svalbardtraktaten gjelder, men selv i de områdene hvor traktaten gjelder, er det uansett Norge som har enerett på å regulere utnyttelse av naturressurser som snøkrabbe.
Snøkrabbe påvirker vårt forhold til EU, og ingen av partene er tjent med en negativ utvikling. Fra norsk side er vi løsningsorienterte. Den vanlige måten å løse slike spørsmål på er ved å tilby kvotebytte. Så langt er det ikke kommet til enighet, men vi har dialog om dette.
Det er fullt mulig å komme til en god løsning, og vi har tro på at det vil skje. Vi er forhandlingsvillige, men vil aldri fire på viktige prinsipielle spørsmål som gjelder Norges rett til å regulere utnyttelsen av ressurser på norsk sokkel.