Norsk europapolitikk i lys av brexit

Kjære alle sammen, god morgen! Fint å være her. Takk til NHO som har arrangert denne mårrakaffen. Ikke minst takk for at det finner sted her i nord.

I dag skal jeg snakke om norsk europapolitikk i lys av brexit. Som dere vet, er brexit-prosessen nå formelt sparket i gang. For en uke siden informerte statsminister May sine kolleger i EU om at Storbritannia ønsker å tre ut av EU. En avgjørelse som vil få stor betydning for Storbritannia. En avgjørelse som vil få stor betydning for EU-samarbeidet. Og en avgjørelse som vil få stor betydning for Norge, fordi Storbritannia også vil tre ut av EØS. Brexit preger derfor norsk europapolitikk og vil komme til å gjøre det i lang tid fremover.

Storbritannia ga altså formell beskjed for noen dager siden, og EU vil svare med å vedta sitt forhandlingsmandat på et eget toppmøte i slutten av måneden. Hva skjer så?

I første omgang skal Storbritannia og EU forhandle om en utmeldingsavtale (skilsmissen) og eventuelle overgangsordninger. Dette inkluderer rettigheter til EU-borgere i Storbritannia og britiske borgeres rettigheter i EU, britenes budsjettforpliktelser, grenser (Nord-Irland og Irland) og relokalisering av EU-byråer til andre land. Dersom det ikke oppnås enighet innen to år, eller man er enige om å fortsette forhandlingene, opphører Storbritannias medlemskap i EU (og EØS) automatisk.

Deretter skal Storbritannia og EU forhandle om en avtale som skal regulere det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Her er det egne prosedyrer som gjelder, og det er ingen tidsfrist for å bli enige.

Vi vet noe om britenes utgangspunkt før forhandlingene. Den britiske regjeringens hovedprioriteringer ble lagt frem i en melding til parlamentet 2. februar. I meldingen ble det slått fast at Storbritannia ikke lenger vil være medlem av det indre marked, fordi det er uforenlig med målet om å begrense arbeidsinnvandringen fra EU. Storbritannia ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens myndighet. Isteden ønsker Storbritannia å forhandle frem en omfattende og «dyp» handelsavtale som gir best mulig adgang til EUs indre marked.

Norge er ikke part i forhandlingene

Vi kan ikke utelukke at temperaturen i forhandlingene med EU vil bli høy. Men vi håper og oppfordrer til at partene vil komme frem til løsninger som er god for begge sider – og dermed hele Europa.

Norge er ikke part i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Men vi blir direkte berørt gjennom EØS-avtalen. Den nye avtalen mellom Storbritannia og EU, og de overgangsordningene som kan bli fremforhandlet, er derfor særlig viktig for Norge.

Og det er ingen tvil om at brexit får store praktiske konsekvenser for oss. Noen eksempler: Markedsadgangen for norske bedrifter blir dårligere. Gjeldende regler for trygdekoordinering og rett til helsetjenester faller bort. Det samme gjelder regler for gjensidig godkjenning av leger, sykepleiere og en rekke andre yrker. Retten til fri bevegelse for personer forsvinner. Og det kan bli dyrere å bruke mobiltelefonen i Storbritannia.

Regjeringens klare mål er å opprettholde et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet. Samtidig – og det er viktig å understreke - som vi skal ivareta EØS-avtalen og de øvrige avtalene Norge har med EU.

På grunn av vår deltakelse i EUs indre marked ønsker Norge muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia, på områder som berører det indre marked.

Norge må inngå nye avtaler med britene når de forlater det indre marked og EØS. Et nytt avtaleverk med Storbritannia kan være bilateralt med Norge eller innenfor Efta/EØS-fellesskapet. Her er det norske interesser som vil være førende.

Et slikt avtaleverk må ses i sammenheng med det EU og Storbritannia forhandler frem. Vi har derfor en løpende dialog med britene innenfor områder som i dag dekkes av EØS – samt vårt samarbeid på andre områder. Men vi kan ikke inngå handelsavtaler så lenge Storbritannia er EU-medlem.

På samme måte har vi en tett dialog med EU-siden om brexit, ikke minst fordi et velfungerende EØS-samarbeid også er i EUs interesse. Det ble bekreftet da statsministeren, finansministeren, utenriksministeren og jeg hadde møter med EUs forhandlingsleder Michel Barnier i Oslo i slutten av januar.

Omfattende kartlegging

Regjeringen har foretatt en omfattende kartlegging og identifisert norske interesser på alle sektorer som vil kunne bli berørt av brexit.

Kartleggingsarbeidet utgjør et viktig grunnlag for utforming av norske posisjoner etter hvert som forhandlingene kommer i gang og vi ser hvilke mulige løsninger som avtegner seg.

Hovedpunktene finner dere på regjeringens nettsider. Jeg vil her kun nevne noen sentrale punkter:

Storbritannia er en av Norges største handelspartnerebåde for varer, tjenester og investeringer. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester. Totalt var verdien av varehandelen 208 milliarder kroner i 2015, der eksport fra Norge utgjorde 168 milliarder kroner.

Storbritannia er det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring. Tjenestehandelen utgjorde 94 milliarder kroner i 2015, der 46 milliarder var eksport av norske tjenester.

Det er også viktig å minne om at EUs 27 medlemsland er et enda større marked for Norge. Norge er tjent med at forholdet til begge parter er best mulig.

Gitt at Storbritannia ønsker å gå ut av det indre marked, og dermed også ut av EØS, vil det bli krevende for Norge å opprettholde like god tilgang til det britiske markedet som i dag.

Unik tilgang

På område etter område ser vi at EØS-avtalen gir norske borgere og bedrifter en unik tilgang til EU-markedet, inkludert det britiske markedet.

For Norge er borgernes rettigheter av særlig viktighet i den første fasen vi nå går inn i. Det bor 20.000 norske borgere i Storbritannia, og om lag 14.500 briter bor i Norge. Det vil være viktig for Norge å sikre at norske arbeidstakere, studenter og andre skal kunne bo, arbeide, studere og oppholde seg i Storbritannia, og omvendt, etter den britiske utmeldingen fra EU og EØS.

Storbritannia har store havområder som grenser til Norge, og vil bli en sentral part i Nordøst-Atlanteren på fiskeriforvaltning når landet trer ut av EU og ikke lenger er del av EUs felles fiskeripolitikk. De mest sentrale utfordringene er å etablere en ny fordeling av fiskekvotene mellom partene EU, Norge og Storbritannia, regulere adgangen til å fiske i hverandres soner for fellesbestander, og etablere en ny løsning for avtalen om bytte av torsk i nord som er hjemlet i fiskeriavtalen med EU.

Den innledende kartleggingen regjeringen har gjort, viser med all tydelighet hvor omfattende EØS-samarbeidet er – og hvor mye det betyr for så vel norsk næringsliv som norske borgere. Mange av våre rettigheter og goder tas for gitt.

La meg derfor avslutte med å understreke hvor viktig det er å hegne om EØS-avtalen. Den er med på å trygge både morgendagens arbeidsplasser og sykehjemsplasser. Derfor må vi framsnakke EØS-avtalen. Den må fram i lyset. Det fortjener den. Jeg håper og tror at dere i salen er med på det. Det tjener både Norge og resten av Europa.