Brexit-forberedelsene er i gang

Analysene og konklusjonene rundt Storbritannias fratreden fra EU spriker, noe jeg ser som et tegn på kompleksiteten i denne saken. Jeg er glad for NHOs engasjement om brexit og EØS-avtalen men må få knytte noen kommentarer for å opplyse saken.

Tett dialog

Når regjeringen sier at vi må se hva Storbritannia vil, så betyr det ikke annet enn at vi venter på at britene skal utløse Lisboatraktatens artikkel 50 og starte utmeldingsprosessen.

Det er langt fra det samme som at regjeringen sitter stille, slik Tore Myhre hevder i sitt innlegg i Aftenposten 3. 1. Det er få om noen land som har hatt flere møter med Storbritannia på regjeringsnivå etter brexit-avstemningen enn Norge.

Vårt budskap er tydelig: Norge blir gjennom EØS-samarbeidet direkte berørt av brexit og det er viktig at de løsningene som forhandles frem mellom Storbritannia og EU også passer inn i en EØS-sammenheng der det er relevant. Og vi har møtt åpne dører for vårt ønske om en tett dialog, både i Storbritannia og i resten av EU. Jeg ser frem til å drøfte dette nærmere med EUs forhandlingsleder Michel Barnier når han kommer til Oslo om kort tid.

Et sentralt spørsmål fremover vil være britenes fremtidige tilknytning til EUs indre marked. Jo mer britene ønsker å trekke seg ut, jo større blir behovet for reforhandlinger på de ulike sektorene som blir berørt.

Dersom Storbritannia skulle ønske å bli medlem av EØS etter uttreden fra EU, må landet i utgangspunktet først bli en del av Efta. Britene har antydet at EØS-avtalen ikke er aktuell for dem. Skulle dette endre seg, vil vi innta en åpen holdning. Norske interesser er styrende for våre vurderinger.

Skal forhandle om to avtaler

Myhre blander kortene på et viktig punkt. Det skal forhandles ikke bare én, men to avtaler mellom EU og Storbritannia. Den første dreier seg om selve utmeldingen, dvs. rammeavtalen for hvordan utmeldelsen skal foregå. Det er her det er en toårsfrist. Den nye hovedavtalen skal forhandles i etterkant, og her er det ingen tidsfrister.

Det er viktig å ha en ryddig tilnærming. Storbritannia kan ikke inngå egne handelsavtaler så lenge de er medlem av EU. Og vårt handelspolitiske forhold til landet er regulert gjennom EØS-avtalen helt til landet går ut.

Men det betyr ikke at vi skal vente til Storbritannia og EU er ferdige før vi snakker med britene. Vi står klare til å diskutere konkret vårt fremtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det. Britene deler denne oppfatningen. Vi er også enige om at denne dialogen må skje i nær kontakt med EU, siden vi ikke kan ha egne separate løsninger i spørsmål knyttet til det indre marked.

Det viktigste avtaleverket vi har

Det er regjeringens mål å ha et like godt samarbeid med Storbritannia etter brexit som vi har i dag. Samtidig har vi engasjert oss overfor EU-institusjonene i Brussel og de øvrige medlemslandene, som skal fortsette å være våre partnere i EØS. Her opplever jeg at regjeringen har NHOs støtte.

Avslutningsvis må vi ta med at det er mange nordmenn som nyter godt av å kunne reise, studere og etablere seg i andre europeiske land. Det viktigste avtaleverket vi har med våre europeiske partnere er EØS-avtalen. Den må vi hegne om. Jeg inviterer NHO og andre samfunnsaktører til at vi sammen bidrar til å øke bevisstheten om, og forståelsen for den betydning EØS-avtalen har, ikke bare for næringslivet, men for oss alle.