Innlegg på møte i Stortingets europautvalg 7. juni

Vårens EØS-rådsmøte ble avholdt 16. mai. I mitt innlegg understreket jeg EØS-avtalens sentrale rolle i partnerskapet mellom EU og EØS/Efta-landene og at dette partnerskapet også inkluderer samarbeid innen områder som forskning, Schengen, utenriks- og sikkerhetspolitikk, migrasjon og indre sikkerhet.

Jeg kom inn på noen av de utfordringer som EØS-samarbeidet har stått overfor de siste årene og at en velfungerende avtale krever kontinuerlig innsats fra alle involverte parter. Jeg trakk i den forbindelse frem den gode dialogen vi har hatt med EU-siden for å sikre gjensidig akseptable løsninger i krevede saker og ikke minst det arbeid som er gjort for å styrke våre interne prosedyrer, både nasjonalt og mellom EØS/Efta-landene. Dette har gjort oss bedre i stand til å fokusere mer på rettsakter som krever tilpasninger før de kan innlemmes i EØS-avtalen.

EØS-rådsmøtet ble avsluttet med politisk dialog der britenes forestående uttreden av EU var det sentrale temaet. Fra EU-siden møtte EUs forhandlingsleder Michel Barnier.

Barnier redegjorde for status for forberedelsene til forhandlingene på EU-siden, i påvente av det britiske parlamentsvalget 8. juni. Forhandlingene ventes å starte opp i uke 25, som begynner mandag 19. juni. EU-siden vil legge opp til at forhandlingene sekvenseres:

• Fase 1 vil dreie seg om punkter man må bli enige om i forbindelse med britenes uttreden av EU: borgernes rettigheter, grensen mellom Storbritannia og Irland, finansielle bidrag til EUs budsjett og varer som er på markedet ved britenes uttreden mars 2019.
• Først når det er gjort tilstrekkelig fremgang på disse spørsmålene vil man fra EU-siden ønske å gå over i fase 2, der man åpner opp for spørsmål om rammen for det fremtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.

Det vil være Barnier som gir sin anbefaling til EUs medlemsland om man har slik tilstrekkelig fremgang. Han antydet at dette kunne finne sted mot slutten av inneværende år eller på begynnelsen av 2018, men at det selvfølgelig er avhengig av innholdet i forhandlingene.

Det var enighet om å ha konsultasjon mellom EU og EØS/Efta-landene under de kommende forhandlingene da disse også vil ha konsekvenser for EØS-samarbeidet.

Fra norsk side la jeg vekt på at det er avgjørende å sikre et fortsatt velfungerende indre marked i hele EØS-området også etter britisk uttreden av EU og dermed av EØS. Jeg påpekte at EUs forhandlere må ha med at det indre markedet teller 31 og ikke 28 medlemmer – inntil britene går ut -, og EU-siden bekreftet at det tar de med seg. De endret også teksten i forhandlingsdirektivene etter vårt innspill, fra å snakke om «EU 27» til å si «Det indre marked».

Vi vil legge opp til å bruke EØS-rådet og EØS-komiteen, men ikke eksklusivt disse arenaene, for dialogen med EU. Forrige uke var det møte på embedsnivå med forhandlingsteamet der de redegjorde for sine posisjoner på fri bevegelse av personer. EU-siden legger opp til å bevare dagens rettigheter for de borgerne som allerede har opparbeidet seg rettigheter på det tidspunktet Storbritannia går ut av EU.

Dette er i tråd med norske interesser, da vi er opptatte av å sikre at nordmenn som har opparbeidet seg rettigheter i Storbritannia innen britene går ut skal få ha disse rettighetene.

Vi har også etablert tett dialog med Storbritannia, som jeg har redegjort for tidligere. På grunn av morgendagens valg har det ikke vært kontakt den seneste tiden. Vi vil følge opp overfor britiske myndigheter så snart forholdene ligger til rette for det etter valget. Det legges opp til besøk 5. juli til Norge av minister i britisk UD med ansvar for Europa, som pr. i dag er Alan Duncan. Vi har også avtalt med britene at neste runde i den handelspolitiske dialogen blir i september, med møte på embetsnivå.

Når det gjelder kontakten med Stortinget om brexit, så vil regjeringen bruke disse møtene i Stortingets europautvalg som en viktig arena for å gi informasjon. Vi er pr. i dag fortsatt i en pre-forhandlingsfase.

Når tiden kommer at vi går inn i forhandlinger med Storbritannia om vårt nye avtalemessige forhold, vil Stortinget bli godt informert. Vi vil finne måter å ha kontakt på som egner seg – slik som vi har gjort i tidligere omfattende forhandlinger, for eksempel under EØS-forhandlingene.

EØS-midler

Forhandlingene om den neste perioden med EØS-midler pågår for fullt. Så langt er det signert nye rammeavtaler med Romania, Slovakia, Bulgaria, Malta, Estland og Portugal. Ni land gjenstår, og det er fortsatt vår ambisjon å ferdigstille alle rammeavtalene innen utgangen av året.

Rammeavtalene som vi har signert omfattet viktige samarbeidsområder for Norge. Over to milliarder norske kroner har blitt satt av til økt vekstkraft gjennom fokus på innovasjon, næringsutvikling, forskning og utdanning.

Her vil norske fagetater som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning delta i programutviklingen og ha et særskilt ansvar for styrking av bilateralt samarbeid med norske aktører.

Særlig i landene Romania og Bulgaria har vi styrket fokus på justissektoren og nærmere 1,2 milliarder norske kroner har blitt satt av til denne sektoren. La meg også knyttet et par kommentarer til forhandlingene med Polen og Ungarn. Det er ingen hemmelighet at disse forhandlingene er utfordrende – og at det særlig er forvaltningen av NGO-fondene som er vanskelige.

Fra norsk side er det viktig å få på plass betingelser som sikrer støtte til et sivilt samfunn – i alle mottakerland.

Og støtten til sivilt samfunn skal være uavhengig av myndighetene; dette har vi sagt i forhandlingene og dette har statsministeren gjort klar i sine uttalelser – både til landene det gjelder og til EU-institusjonenes ledere.

Ulovlig opphold - retur

Retur av personer uten lovlig opphold er høyt prioritert i Norge, og vi er for tiltak som er med på å fremme effektive returer i tråd med returdirektivet. Norge er derfor positiv til Kommisjonens handlingsplan om effektivisering av returpolitikken og til oppmerksomheten som nå rettes mot dette feltet, som har stått på dagsorden de siste Rådsmøtene for justis- og innenriksministrene, og skal også opp på Rådsmøtet 8.-9. juni.

Under diskusjonen om retur på Rådsmøtet i mars, ga flere land uttrykk for at visumpolitikken bør brukes som et virkemiddel og det ble deretter utarbeidet et forslag med anbefalinger om konkrete tiltak som kan benyttes overfor tredjeland i forbindelse med retursamarbeidet. Forslaget tar høyde for behovet for nasjonalt handlingsrom ved gjennomføringen av de konkrete tiltakene, og Norge støtter forslaget.

Regjeringen har igangsatt et arbeid for å utvikle et nasjonalt system for innsamling av passasjerdata fra flyselskapene til bruk for kriminalitetsbekjempelse – såkalt PNR (Passenger Name Record). Dette skjer i samarbeid mellom Politidirektoratet og Tolldirektoratet.

Men siden vi er med i Schengen-samarbeidet, vil ikke et nasjonalt system være fullgodt. EU har vedtatt et PNR-direktiv.

Dette direktivet er ikke Schengen-relevant eller dekket av noen av våre andre avtaler med EU. Justis- og beredskapsministeren har sendt et brev til EU og anmodet om at det startes forhandlinger mellom Norge og EU om en norsk tilknytning til EUs PNR-direktiv. Vi har ennå ikke mottatt svar på henvendelsen fra EU.

Norge har siden 26. november 2015 utøvd midlertidig kontroll på indre grense, nærmere bestemt på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland. Rådet i EU besluttet 11. mai 2017 at de fem Schengen-landene som allerede utøver kontroll på indre grense, kan forlenge denne på bestemte deler av sine indre grenser i ytterligere seks måneder til og med 11. november 2017.

Grensekontrollen ble gjeninnført som et tiltak for å gjenopprette og ivareta offentlig ro og indre sikkerhet, som følge av de økte asylankomstene høsten 2015. Selv om asylankomstene for øyeblikket er lave, er situasjonen uforutsigbar, og det er fortsatt uregistrerte migranter i Schengenområdet.

Antallet kontrollerte reisende og hvem som kontrolleres baseres på risikoanalyse og profilering av passasjerlister. Kontrollenes omfang og gjennomføring tar sikte på å minimere ulempen for de reisende, og dermed i størst mulig grad opprettholde prinsippet om fri bevegelse over Schengen-områdets indre grenser.

Forbrukerkontrakter

Europakommisjonen la 9. desember 2015 frem to forslag til direktiver om forbrukerkontrakter, ett om digitale ytelser, og ett om fjernsalg av fysiske varer.

Begge direktivene er foreslått fullharmonisert, hvilket innebærer at det ikke er adgang til å ha avvikende nasjonale løsninger innenfor områdene direktivforslagene dekker. På flere punkter går direktivforslagene lenger i å beskytte forbrukeren enn etter norsk rett, mens det også er punkter i direktivforslagene som medfører en svakere forbrukerbeskyttelse.

Direktivforslagene ble sendt på nasjonal høring i april 2016. Det har vært ulike syn på direktivforslagene i høringen. Høringsinstanser fra næringslivet og forbrukersiden stiller seg både positive og negative til ulike sider av forslagene.

I tråd med Norges tidlige standpunkt, i forbindelse med lignende initiativ fra EU, er regjeringens utgangspunkt at forbrukerrettighetene ikke bør svekkes samlet sett.

Vi er skeptisk til totalharmonisering som generell tilnærmingsmåte på de felt som dekkes av direktivforslagene. Harmoniseringsgrad bør på dette feltet vurderes konkret for ulike delene av regelverket. Videre bør reguleringen av forbrukerkontrakter i hovedsak være lik, uavhengig av om kjøpet foregår ved netthandel eller i en fysisk butikk.

Regjeringen har gitt innspill til prioriterte elementer i direktivet., Eksempelvis arbeider vi for at vi i Norge skal kunne opprettholde de norske reklamasjonsfristene ved kjøp av varer. Her har direktivforslagene en annen løsning enn det vi har i norsk rett.

Mens direktivene har en «ansvarsperiode» på to år, har vi i norsk rett reklamasjonsfrist på to år. For varer som er ment å vare vesentlig lengre enn to år, har vi en lengre frist på fem år.

Forskjellen i rettslig tilnærming gjør det både utfordrende å få finne løsninger i et fullharmonisert direktivforslag, men kan på samme tid også være en mulighet for å skape løsninger nettopp fordi det kan hevdes at reklamasjonsfrister er noe som ikke er harmonisert i direktivet.

Sammen med våre EØS-partnere i Efta har vi avgitt felles EØS-/Efta-uttalelse for å påvirke det videre lovgivningsarbeidet i EU. Regjeringen vil også fortsette å fremme Norges standpunkter direkte overfor EU og andre partnere. Flere elementer fra det norske regelverket kan etter vårt syn bli gode europeiske løsninger - uavhengig av hvor selger og forbruker befinner seg i det indre markedet.

Transport

Kommisjonen la 31. mai frem sin nye "Mobility Package". Pakken presenterer EUs policy og visjoner for fremtidig europeisk mobilitet, og overgangen til et lav-utslipps transportsystem. Pakken inneholder flere regelverksforslag på vegområdet som er viktige for Norge. Dette gjelder både kabotasje og sosiale forhold i vegtransporten, samt revisjon av reglene for vegprising og det europeiske bompengesystemet.

Regjeringen er opptatt av god oppfølging av pakken. Vi vil involvere berørte aktører i det videre arbeidet, og be om innspill til utforming av norske posisjoner. Statssekretær Holte i Samferdselsdepartementet deltar allerede i kveld på et formøte til EUs transportrådsmøte, der pakken blir diskutert. Vi kommer tilbake til Stortinget med mer informasjon om de enkelte regelverksforslagene etter hvert som prosessen i EU skrider frem.

EUs fjerde jernbanepakke er vedtatt, og arbeidet med eventuell gjennomføring i Norge har startet opp. Det nye regelverket vil fjerne nasjonale restriksjoner på tilgangen til å drive innenlands persontransport (såkalt "open access"), og som utgangspunkt kreve at det gjennomføres konkurranse om offentlige kjøp av persontransporttjenester.

Gjennom jernbanereformen har vi i Norge allerede tilrettelagt for konkurranse om offentlig kjøp av persontransporttjenester med tog. Vi er således i forkant av de endringene som følger av fjerde jernbanepakke. Det er ikke krav i til at infrastrukturforvalter må være et foretak, men vi har valgt denne modellen i Norge i jernbanereformen. Det er heller ingen krav til at jernbanen skal "privatiseres", selv om det blir adgang for private togselskaper til å konkurrere om trafikkavtaler med det offentlige.

Det vil være adgang til fortsatt direktetildeling uten anbud/konkurranse av kontrakter om offentlig tjeneste i visse tilfeller. Det vil også fortsatt være adgang til å legge ansvaret for infrastrukturforvalter (Jernbaneverket) og jernbaneforetak (NSB) under samme departement.

Velferdsytelser

Regjeringen tar sikte på å legge frem en melding til Stortinget om eksport av velferdsytelser i løpet av juni. Regjeringen ønsker å stanse eller begrense eksporten av enkelte trygdeytelser. Samtidig må vi respektere de begrensningene som følger av de internasjonale avtalene som Norge har inngått. Regjeringen har allerede foretatt flere innstramminger og arbeider med å utrede ytterligere tiltak.

Det er imidlertid ikke aktuelt å redusere alderpensjon eller uføretrygd til personer som har bosatt seg i utlandet.

Regjeringen har allerede gjennomført eller foreslått flere tiltak som vil kunne begrense eksporten av trygdeytelser, blant annet:

• Strammet inn muligheten til å motta barnetrygd i utlandet: Retten bortfaller nå ved utenlandsopphold på mer enn tre måneder (tidligere var det seks måneder).
• Fremmet forslag om å innføre et botidskrav på fem år for å få rett til kontantstøtte (i dag er det ikke noe slikt krav for denne ytelsen).
• Fremmet forslag om å øke botidskravene fra tre til fem år for å få rett til pensjoner, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslige forsørgere (i dag er det for disse ytelsene et treårskrav).

Så vil jeg bare avslutte med en gladnyhet; 15. juni i år innføres nye felleseuropeiske regler om bruk av mobiltelefon på reise i utlandet.

De nye reglene innebærer at brukerne ikke skal betale ekstra for samtaler, sms eller datatrafikk når de er på reise i andre EU-/EØS-land. Brukerne vil da heretter kunne bruke sin mobiltelefon på reise slik de gjør hjemme, uten å være redd for skyhøye mobilfakturaer etter reiser til et EU-/EØS-land.